24. jun. 2010

Skumvite bølger

På en av mine favorittblogger (Roman Sock Blog) leste jeg et innlegg om bloggerens Rabarbraskjerf besettelse (Rhubarb scarf obsession). Hun hadde funnet et nydelig skjerf på en blogg (her er en link til det originale skjerfet), og ble besatt i forsøket på å lage sitt eget Rabarbraskjerf. Rabarbraskjerfet er aldeles nydelig, og beskrivelsen av alle de mislykkede forsøkene på Roman Sock Blog er utrolig underholdende lesning (her er en link).

Jeg ble så inspirert at jeg tenkte jeg skulle bruke dette mønsteret til noe. Mønsteret heter Catharinas hjul (Catharine wheel stitch). Det er oppkalt etter St. Catharina av Alexandria, som ble torturert til døde ved hjelp av et piggete hjul (les mer om historien hennes her). Jeg søkte på nettet for å finne ut hvordan dette mønsteret skulle lages, og fant noen veldig fine klipp på YouTube som beskrev fremgangsmåten (her er en link til videoen). Mannen på videoen viste også frem flere veldig fine prosjekter hvor han brukte dette mønsteret.

Jeg bestemte meg for å lage et Baby-teppe med dette mønsteret. Det er til en kollega av meg som har termin i slutten av juli. Det er en gutt, så teppet ble blått. Jeg synes det ser ut som skumvite bølger.

4. jun. 2010

En hyllest til papirsøm

Da jeg bestemte meg for å begynne å quilte kjøpte jeg en masse bøker for å lære hvordan det gjøres. Jeg fant fort ut at papirsøm bød på uante muligheter. Det føles litt unaturlig å sy gjennom papir, men teknikken gir en presisjon man bare kan drømme om dersom man velger å sette sammen bitene for frihånd. Det er også mulig å lage fantastisk komplekse motiver. Det finnes noen fantastiske bøker med ulike prosjekter sydd med papirsøm, mange av dem på engelsk. Teknikken kalles ofte "piecing" i den engelske litteraturen.

Da jeg forsøkte papirsøm første gang forventet jeg at dette kom til å bli vanskelig, men det var mye enklere enn jeg trodde. De to første bitene var litt bakvendt, fordi du må speile mønsteret i hodet, men så gikk det forbausende lett. Sørg bare for at du har en god instruksjon for hvordan det skal gjøres. Det er lurt å bruke et mønster med litt store flater den første gangen. Det største problemet er å sikre tilstrekkelig sømmonn til biter med veldig skrå vinkel (spesielt parallellogrammer), men har du store nok biter går det greit. Det blir litt svinn, men bruker man rester fra andre prosjekter gjør ikke så mye.

Her er de to første forsøkene mine på denne teknikken. Blomsten på tulipanene og rammene med snor gjennom er sydd med papirsøm. Jeg hadde utsatt disse dukene, fordi de krevde slik presisjon i sammenføyningene for å se bra ut. Begge dukene kunne sys på tradisjonell måte, men det var først da jeg bestemte meg for å lære papirsøm at jeg turde å prøve. Det viste seg at med denne teknikken var det ikke noe problem å få hjørnene til å møtes, selv om de møttes i ulike vinkler. Har du ikke prøvd papirsøm, bør du absolutt gjøre et forsøk. Det åpner opp en rekke muligheter du ellers bare kan drømme om.

3. jun. 2010

En liten Marimekko spisekrok

Spisekroken på hytta vår så litt trist ut, med brune slitte sitteputer fra 70-tallet og et gammelt slitt bord. Det var tydelig noe måtte gjøres. Nye sitteputer ble sydd i stoff fra Gudrun Sjødens skjærgårdskolleksjon, men det manglet fremdeles noe. En gang vi var i Strømstad for å kjøpe stoff til nye kjøkkengardier (som også måtte skiftes ut), stakk vi innom stoff-foretningen rett overfor det kommunalet badet. Der fikk min mann og min datter (simultant) øye på noen Marimekkostoff til voksduker, og insisterte på at det skulle vi kjøpe til hytta. Vi kjøpet også noen Marimekko puter til sittekroken. Så nå har vi en veldig fargerik Marimekko-krok å spise frokost i hver morgen.

2. jun. 2010

Duker av Bente Mahlm


Duker har aldri vært min sterke side. Jeg liker ikke å stryke dem, og jeg synes broderte duker er litt kjedelig. De ser ut som de hører hjemme hos en gammel dame. Derfor ble jeg veldig fornøyd da jeg oppdaget at quiltede duker ser ganske OK ut. Det blir litt som et kinderegg: Noe morsomt å lage, begrenset med stryking og noe som jeg synes blir fint.


Spesielt liker jeg duker designet av Bente Mahlm. Jeg har laget et par høstduker med ramme i rutete stoff. Jeg synes de er veldig fine, men mannen min er ikke så glad i ruter, så de er forvist til hytta. Jenta på bildet er min datter Elise, som synes at å ta bilde av en duk og ikke henne var litt kjedelig.