28. mars 2012

Tusenfryd-sjal



Her er et sjal jeg strikket i høst, som jeg har kalt "Tusenfryd-sjal". Selve grunnmønsteret i sjalet er hentet fra et design fra Heirloom Knitting, som heter "Daisys shawl". Jeg var imidlertid ikke så begeistret for frynsene i kanten, så jeg strikket på en avrundet bord fra Nancy Bushes bok "Knitted Laces of Estonia". Synes det ble mye penere.

Sjalet er strikket på pinne nr 4 i Rowans KidSilk Haze. Jeg har brukt en farge som heter pearl, som er en nydelig offwhite tone. KidSilk er en fin blanding av mohair og silke, og gir sjalet volum selv om garnet er relativt tynt til så tykke pinner.

Dette er et veldig enkelt sjal å strikke, men det er også morsom for de som er litt mer erfarne. Mønsteret er enkelt, men veldig effektfult. Det var langt morsommere å strikke enn jeg hadde antatt, og så gikk det veldig for. Kan absolutt anbefales. Du kan finne gratis mønster av sjalet HER.

7. mars 2012

Nålbundne kjørevotter fra Telemark

Her kommer det siste paret, og juvelen i kronen, i serien med votter basert på Heidi Fossnes' bok "Håndplagg til bunad og folkedrakter". Det opprinnelige paret ble funnet i Sauherad i Telemark. De kom til museet i 1892, men de vet ikke eksakt hvor gamle de er. De har imidlertid et annet par slike votter på museet som de vet er fra 1811, fordi årstallet er brodert på innsiden. Det er derfor rimelig å anta at disse vottene er fra første halvdel av 1800-tallet. Du kan finne et bilde av reproduksjonen av den opprinnelige votten her.

Disse vottene er nålbundne og tovet. Nålbinding er en veldig gammel teknikk, og det er funnet plagg helt tilbake til 1000-tallet hvor denne teknikken er brukt. Det er en veldig snedig teknikk, hvor man i prinsippet snurrer en tråd rundt tommelfingeren samtidig som man fester tråden i løkken under og ved siden. Denne teknikken er veldig fin å bruke til votter, fordi dersom det går hull på votten rakner den ikke. Det gjør dem varige og lette å reparere. Ulempen er at det er fryktelig vanskelig å ta noe opp dersom man gjør en feil. Det siste var faktisk et problem, siden jeg aldri hadde forsøkt denne tektnikken før. Det endte med at jeg måtte klippe av en hel tommel på et tidspunkt.

Heidi Fossnes beskriver ikke  i boka hvordan man nålbinder, så jeg måtte ut på nettet for å finne instruksjoner. Det gikk imidlertid relativt lett. Det finnes flere instruksjonsvideoer der ute. Bare søk på nålbinding eller naalbinding, så dukker det opp flere instruksjonsvideoer. Jeg foretrakk denne. Den er veldig fin dersom man kan tysk. Her vises flere ulike sting på en enkel og oversiktlig måte. Jeg har brukt "der Oslo stitch", siden det ser ut som det er det som er brukt på det opprinnelige paret.

Vottene er laget i PT 3, som er et tykt ullgarn som lett lar seg tove. Vottene er veldig store når du lager dem; hele 43 cm, men de reduseres til så vidt over 30 cm når de toves. Det ser ut som mine votter krympet litt mer enn den kopien de laget til boka, så jeg fikk ikke plass til en så stor bord nederst som i boka. Så jeg valgte en bølgete sikk-sakk søm i steden for. Broderiene er sydd med bomullstråd fra DCM og ulltrå fra Appelton, som er lagt dobbelt for at den skal fylle ordentlig.

På de andre hvite vottene i denne serien, overførte jeg mønsteret ved hjelp av tyll og stoff-tusj. Men det gikk ikke bra på disse vottene fordi de er tovet. Det ble bare en eneste sky av svart farge på de ytterste delene av tovingen, og det var umulig å se hvor mønsteret gikk. Derfor måtte jeg sy mønsteret i hovedtrekk for frihånd. Heldigvis ventet jeg nesten helt til slutt med å brodere disse vottene, så jeg hadde fått litt trening.

Det står ikke noe mønster i boka for hvordan man skal lage vottene, hverken hvordan man gjør selve nålbindingen eller hvor mange masker som skal legges opp.  Det er bare gitt en tegning av omrisset til votten, som man skal følge. Det var litt problematisk, siden nålbinding er litt som hekling og strikking; når man har gjort noen omganger blir arbeidet litt fastere og smalere. Det tok meg derfor flere forsøk å få antallet masker og vinkelen på fellingene/økingene riktig. Jeg har derfor laget et lite mønster for hvordan man kan lage disse vottene. Dersom man bruker samme garn som meg, og har tilnærmet like store tomler som meg (størrelse 8 i hansker) burde det går rimelig bra. Du kan finne mønsteret her. Sammen med boka og en video for hvordan man nålbinder burde det da være mulig å gjenskape disse vottene. Det er verd forsøket. De var vanskelige å brodere, men selve nålbindingen er enkel. Og så er det utrolig givende å se resultatet. Lykke til!

3. mars 2012

Pulsvanter med rosesaum II


Her kommer favorittparet mitt i serien med votter basert på Heidi Fossnes' bok "Håndplagg til bunad og folkedrakter". Opprinnelige ble dette mønsteret sydd på et paret gråmelerte vanter som ble funnet på Vaalund gård i Tinn i Telemark. Man vet ikke helt hvor gamle vottene er, men man antar at de er fra rundt forrige århundreskifte.

Opprinnelig var dette et par hansker strikket i grått spraglete garn. Siden jeg hovedsaklig var bedt om å strikke hvite pulsvanter til en film, brukte jeg mønsteret fra et par pulsvanter fra Ål i Hallingdal som bakgrunn for broderiene. Disse pulsvantene er strikket i Dale Baby Ull på pinne nummer 1,5 mm. Vottene er brodert med en fin ullbrodertrå fra Appelton, som du kan finne på Husfliden. I motsetning til de andre pulsvantene med rosesaum, fungerte denne brodertråden perfekt på disse vottene, fordi det er mye mindre flater å dekke på disse broderiene.

Jeg la egentlig aldri merke til dette mønsteret i boka, fordi broderiene forsvant fullstendig i den spraglete bakgrunnen. Men da jeg så tegningen av mønsteret tenkte jeg at de kanskje ikke var så dumme likevel. Jeg var egentlig ferdig med de vottene jeg skulle lage, men jeg hadde et nøste med babyull liggende, så jeg tenkte det kunne være verd et forsøk når jeg likevel var så godt i gang. Og det angret jeg ikke et øyeblikk på.

Dette er definitivt det paret jeg liker best selv, og spesielt liker jeg stråene som bøyer seg opp mot pekefingeren. Jeg er også fornøyd med balansen i fargevalget, og den lille rundingen på tommelen som jeg la til for å pynte den litt. Og så tok mannen min så fine bilder.