25. jun. 2012

Dagblomst-sjal


Dette sjalet har jeg kalt Dagblomst-sjal. Motivet i senteret i dette sjalet er av en liten Kinesisk urt som heter Dayflower. Jeg har ikke funnet et norsk navn på denne urten, men det latinske navnet er Commelina communis. Dette er en liten urt med nydelige blå blomster med to kronblader (se bildet). Ikke alle er like glade i denne urten, siden den har en tendens til å spre seg fort, mens andre elsker den. Helt uavhengig av dette, er mønsteret av dagblomsten (som jeg har valgt å døpe den om til på norsk) utrolig vakkert. Dette tror jeg er et av mine absolutt favorittmønstre.

Jeg fant dette dagblomst-mønsteret i Barara G. Walkers bokserie ”A treasury of knitting patterns”. Mønsteret heter rett og slett ”Dayflower”. Den indre rammen fant jeg i samme bok, og heter ”English lace”, og ser ut som noen små kongler. Den ytre borden har jeg komponert selv, basert på en del av et blomstermotiv i et mønster jeg fant i Siiri Reimanns bok "The Haapsalu Shawl". Den ytre borden er strikket på tradisjonelt Shetlandsk vis, hvor borden er strikket på tvers av strikkeretningen i selve sjalet.

Senteret og den indre borden er strikket i to like deler, som så sys sammen midt bak, slik at mønsteret i sjalet blir symmetrisk. Når de to sidene er sydd sammen strikkes den ytre borden på sjalet. Jeg har valgt å stikke sjalet i et nydelig mohair garn som jeg fant på London-turen min i fjor høst. Dette er et lace weight garn som har en nydelig og myk konsistens. Det er elastisk og fyller ut maskene bra, noe som er nødvendig for å få et pent resultat med dette mønsteret.

Dette sjalet er relativt utfordrende å strikke. Selv etter å ha strikket et uttall slike sjal, måtte jeg virkelig konsentrere meg mens jeg strikket dette dagblomst-mønstert. Årsaken er at det ikke er et konstant antall masker i alle omgangene over mønsteret. Det gjør det både vanskelig å huske selve mønsteret, og vanskelig å blokke ut etterpå, siden enkelte omganger har en del færre masker enn andre omganger. Det er dette som skaper buene i mønsteret, og selv om det er litt kronglete å få til, blir det utrolig vakkert. De andre mønstrene er relativt greie å strikke, men også den engelske blonden i den indre borden er litt utfordrende, siden det også strikkes mønster på vrangen. Dette er ikke et mønster man bør prøve seg på før man har en god del trening i å strikke slike sjal, men ønsker du en utfordring blir disse mønstrene utrolig vakre når de blokkes ut.

11. jun. 2012

En fornemmelse av skog


Da jeg var på tur i London høstferien i fjor fant jeg en av mine favoritt garnbutikker på nettet, Loops. Der kjøpte jeg mange nydelige garn, og jeg har i tiden etterpå forsøkt å lage mønstre som passer til garnene. Jeg kjøpt bl.a. et som var en blanding av silke og mohair som heter Alchemy fra Haiku. Jeg forelsket meg helt i dette garnet og kjøpte mange ulike farger, bl.a. denne nydelige grønnfargen som heter Junep. Den minnet meg om skogen en sommerdag, og jeg forsøkte å finne noen mønstre som gav meg den samme følelsen.

Jeg har en del bøker med blondemønstre, og en av mine favoritter er av to blader med to pinner i siksakk mellom. Dette mønsteret er hentet fra Siiri Reimanns bok "The Haapsalu Shawl", og heter "Twin leaf pattern". I den indre borden har jeg brukt et klassisk Shetlandsk mønster jeg fant i Sharon Millers bok ”Heireloom Knitting”. Det er av sirkler med "pigger" mellom, og av en eller annen grunn har det alltid gitt meg assosiasjoner til granbar. (Jeg tror ikke det var meningen, men slik fungerer mitt hode.) Den ytre borden er strikket på tradisjonelt Shetlandsk vis, hvor borden er strikket på tvers av strikkeretningen i selve sjalet. Mønsteret til denne ytre borden har jeg komponert selv med basis i bladene i senteret av sjalet.


Dette er et litt, men ikke fryktelig, utfordrende sjal å strikke. Den største utfordringen er mønsteret i den indre rammen, hvor det strikkes mønster på hver omgang. Jeg er litt usikker på om det ville være bedre å strikke sjalet som et rektangel og ikke et kvadrat, i og med at det ble litt tykt når det ble brettet dobbelt. På den andre siden er ikke sommerkveldene i Norge spesielt varme, og den ekstra tykkelsen kan komme godt med.