London-perler

Dette sjalet strikket jeg da jeg var på høstferie i London i oktober 2011. Jeg måtte ha med meg et strikketøy, og jeg hadde nettopp kjøpt inn seks nøster med KidSilk Haze fra Rowan i fargen pearl. Det eneste jeg trengte var et mønster. Så jeg satte meg ned og fant fram noen favorittmønstre fra ulike bøker, alle med ruter i siksakk, og satte dem sammen til dette sjalet.

Senteret av sjalet er laget av et mønster jeg fant in Siiri Reimanns bok "The Haapsalu Shawl". Mønsteret ser ut som to kvister som er snurret rundt hverandre, med knopper i siksakk mellom. Jeg elsker dette mønsteret; spesielt liker jeg tredimensjonaliteten og symmetrien med knoppene som vinner seg i litt større siksakk mellom de tvunnende kvistene.

Til den indre borden brukte jeg et Shetlandsk mønster, som jeg fant i boken "Heirloom Knitting" av Sharon Miller. Dette mønsteret heter "The Shetland bead lace pattern", som direkte oversatt blir Shetlandsk perleblondemønster. Det var derfor jeg kalte sjalet London-perler (siden sjalet ble strikket i London). Dette mønsteret ser veldig enkelt ut, men det er det overhode ikke. Problemet er at man strikker mønster på begge sidene, og siden blonden er strikket i ribbestrikk, er det veldig vanskelig å se hvor i mønsteret man befinner seg. Jeg strikket feil, og måtte ta opp flere omganger, mer enn en gang.

Den ytre borden er også hentet fra Sharon Millers bok, og er strikket på tradisjonelt Shetlandsk vis: Man starter med å plukke opp masker langs hele kanten av sjalet (hvis ikke den indre borden er strikket på rundpinner allerede). Så strikker man den ytre borden på tvers av arbeidet, ved å legge opp så mange masker som borden er bred, og fester den siste masken i borden (på vrangsiden) i neste maske på sjalet, hele veien rundt. Dette er uten tvil min favoritt blant måtene å feste den ytre borden på et sjal på. Det gir et utall av mulige mønstre, siden "taggene" i kanten langs sjalet lages ved å øke og redusere antall masker fra en omgang til den neste.

Dette er et litt komlisert sjal å strikke, spesielt krever den indre borden med perlemønsteret en del konsentrasjon. Dersom du ikke har strikket knopper før, vil de også kreve litt trening. Men alt i alt ble jeg ganske fornøyd. Det ble et stort, mykt og varmt sjal. Og som bonus tenker jeg på turen til Stonehenge og sene kvelder på hotellrommet i London (som egentlig var en leilighet som vi fikk leid billig) hver gang jeg ser på sjalet.