Hardangerbunad i hui og hast

Jeg har hatt et prosjekt gående med å sy en Hardangerbunad til min datter, men siden hun begynte på drill i høst, og derfor skal gå med uniform på 17. mai, tenkte jeg at det ikke hastet. Så fikk vi en invitasjon til komfirmasjon nå en lørdag tidlig i mai, men jeg tenkte at hun bare kunne ta på seg en finkjole. Så, søndagen uka før, ringte svigermor og lurte på om jeg kunne ta med bunadsforklet hennes, som jeg brukte som mal for forklet til min datters bunad. Det betydde at jeg måtte montere ferdig forklet til min datters bunad ettersom jeg da måtte gi fra meg "mønsteret" igjen. Jeg sydde ferdig forklet den søndag kvelden, og kjente at det var gøy å sy bunad igjen. På mandagen var jeg på et møte i Bergen, og da var det gjort. Inspirasjonen kom over meg, og jeg bestemte meg for å forsøke å få ferdig min datters bunad før komfirmasjonen.

Jeg hadde fem dager på meg, hvorav den ene var 1. mai, så da kunne jeg jobbe hele dagen. De andre fire dagene måtte jeg på jobb. Jeg var ferdig med alle broderiene, og bringekluten, beltet og forklet var helt ferdig. Jeg hadde også bestemt meg for å kjøpe en bunadsskjorte til henne, intil hun er ferdig utvokst, så det eneste jeg trengte å gjøre var å montere selve bunaden. Den hadde jeg ikke en gang lest monteringsinstruksjonene på. Jeg var litt usikker på om jeg ville få det til, men jeg bestemte meg for å forsøke. Jeg må innrømme at jeg har sittet og sydd til langt på kvelden alle dagene; den verste dagen satt jeg til kl 00.30. Det har vært slitsomt, men jeg greide det!!!

Jeg hadde en del utfordringer på veien, fordi min datter bare er 11 år og jeg har kjøpt materialpakke for en voksenbunad. Tanken var at da slipper jeg å lage en stor barnebunad hun bare kan bruke et par år. Utfordringen lå i å sy den på en slik måte at jeg kunne gjøre store endringer i størrelsen ved hjelp av bare noen få sømmer. Det betydde at jeg måtte gjøre noen endringer i forhold til monteringsanvisningen. F.eks. stod det i monteringsanvisningen at splitten i skjørtet skulle være i siden. Det gikk ikke. Jeg måtte også gjøre noen små endringer i monteringen av livet, men det gikk mye enklere enn jeg hadde fryktet. Det største problemet er at det blir litt mye stoff i skjørtet for en så liten jente, og at hun ikke fyller helt ut under bringekluten enda. Men det kommer vel med årene antar jeg.



Jeg regnet med at siden jeg kjøpte skjorta ville den ikke by på noen særlige problemer, men der tok jeg feil. Jeg kjøpet størrelse 36, og regnet med at den ville være litt stor, men det var den ikke. Den var trang både i halsen og i mansjettene, så jeg måtte bytte den til en størrelse 38. Problemet med det var at da ble armene alt for lange, så jeg måtte sy inn dem også. Jeg hadde ikke tid til gjøre det på den ordentlige måten, så jeg bare la en "brett" øverst ved skuldrene. Det gikk lettere enn jeg hadde fryktet, men jeg mistet leggene øverst på skulderen. Men sånn er livet.

Til slutt må jeg bare fortelle litt om forklet, som ble sydd etter min svigermors forkle. Dette forkle er sydd av min svigerfars tante, som var fra Eiterheimsneset i Hardanger. Jeg vet ikke hvor gammelt forklet er, men hun døde i høy alder en gang på 80-tallet, så det er ikke helt nytt. Det er et relativt lite og luftig mønster, og jeg synes det er utrolig vakkert. Jeg valgte å sy det i bommul, siden orginalen også var laget i bomull. Så nå vil bestemor og barnebarn ha matchende bunade med like forkler.

Dette ble en slitsom uke, men jeg er i grunnen ganske fornøyd med den. Huset har rast rundt meg, og min mann var sånn passe fornøyd med at alt husarbeidet tilfalt ham, men nå har jeg fått ryddet opp igjen og jeg sitter igjen med en god følelse av å ha utrettet noe. Nå gjenstår bare å sy ferdig linforklet, brodere en fin skjorte i lin og brodere bringeklut og belte i perler, så er hele dette bunadsprosjektet ferdig. Heldigvis er dead-linen på den siste delen av prosjektet min datters komfirmasjon, så jeg har en del år på meg.