Dagblomst-sjal

Dette sjalet har jeg kalt Dagblomst-sjal. Motivet i senteret i dette sjalet er av en liten Kinesisk urt som heter Dayflower. Jeg har ikke funnet et norsk navn på denne urten, men det latinske navnet er Commelina communis. Dette er en liten urt med nydelige blå blomster med to kronblader (se bildet). Ikke alle er like glade i denne urten, siden den har en tendens til å spre seg fort, mens andre elsker den. Helt uavhengig av dette, er mønsteret av dagblomsten (som jeg har valgt å døpe den om til på norsk) utrolig vakkert. Dette tror jeg er et av mine absolutt favorittmønstre.

Jeg fant dette dagblomst-mønsteret i Barara G. Walkers bokserie ”A treasury of knitting patterns”. Mønsteret heter rett og slett ”Dayflower”. Den indre rammen fant jeg i samme bok, og heter ”English lace”, og ser ut som noen små kongler. Den ytre borden har jeg komponert selv, basert på en del av et blomstermotiv i et mønster jeg fant i Siiri Reimanns bok "The Haapsalu Shawl". Den ytre borden er strikket på tradisjonelt Shetlandsk vis, hvor borden er strikket på tvers av strikkeretningen i selve sjalet.

Senteret og den indre borden er strikket i to like deler, som så sys sammen midt bak, slik at mønsteret i sjalet blir symmetrisk. Når de to sidene er sydd sammen strikkes den ytre borden på sjalet. Jeg har valgt å stikke sjalet i et nydelig mohair garn som jeg fant på London-turen min i fjor høst. Dette er et lace weight garn som har en nydelig og myk konsistens. Det er elastisk og fyller ut maskene bra, noe som er nødvendig for å få et pent resultat med dette mønsteret.

Dette sjalet er relativt utfordrende å strikke. Selv etter å ha strikket et uttall slike sjal, måtte jeg virkelig konsentrere meg mens jeg strikket dette dagblomst-mønstert. Årsaken er at det ikke er et konstant antall masker i alle omgangene over mønsteret. Det gjør det både vanskelig å huske selve mønsteret, og vanskelig å blokke ut etterpå, siden enkelte omganger har en del færre masker enn andre omganger. Det er dette som skaper buene i mønsteret, og selv om det er litt kronglete å få til, blir det utrolig vakkert. De andre mønstrene er relativt greie å strikke, men også den engelske blonden i den indre borden er litt utfordrende, siden det også strikkes mønster på vrangen. Dette er ikke et mønster man bør prøve seg på før man har en god del trening i å strikke slike sjal, men ønsker du en utfordring blir disse mønstrene utrolig vakre når de blokkes ut.