Markjordbær

Det er få ting som smaker så godt som markjordbær. Jeg glemmer aldri første gangen jeg smakte ett. Jeg var veldig skeptisk (som de fleste barn er), og tenkte at noe så smått som gror i veikanten ikke kunne smake spesielt godt. Så feil kan man ta. Jeg glemmer aldri hvor overasket jeg ble da jeg smakte hvor utrolig gode disse små bærene kunne være.

Det er mulig at jeg synes markjordbær smaker spesielt godt fordi de er så vanskelig å få tak i. Først må du finne dem. Og når du har funnet en plante, finner du sjelden mer enn en håndfull bær av gangen. Men jeg tror ikke det er den eneste grunnen. Multer er også vanskelig å få tak i, men markjordbær smaker bedre.

Jeg har forsøkt å lage et sjal som ser ut som et stort jordbær som noen har tatt en bit av. Kanskje ikke den mest praktiske formen, men jeg kunne ikke dy meg. I senteret har jeg brukt et mønster som heter Jordbær, som er en modifikasjon av et mønster jeg fant på internett (slik at det skal passe med fasongen på sjalet). Du kan også finne dette mønsteret i flere bøker, bl.a. i Barbara G. Walker's bok serie "A Treasury of Knitting Patterns". Langs borden har jeg brukt en kant jeg fant i Nancy Bush's bok "Knitted Laces of Estonia", men jeg har gjort noen modifikasjoner, og lagt til noen knopper, slik at det skal se ut som store jordbær langs kanten av sjalet.

Dette sjalet er strikket i et tynt hårete alpakka garn som heter Air fra Du store Alpakka i en dyp rød farge, akkurat som markjordbærene når de smaker som best. Garnet er kanskje litt vel hårete, slik at mønsteret ikke ble så definert som jeg hadde håpet, men alt kan jo ikke bli perfekt.

Det vokser markjordbær hjemme i hagen min, både langs veien og på plenen. Ikke så mange, men nok til at jeg har noe å glede meg til når jeg kommer hjem fra jobb.