Kunsten å spinne

Etter å ha anskaffet masse spinneutstyr måtte jeg jo lære meg å spinne. Jeg hadde ikke meldt meg på noen kurs, så jeg gikk til den informasjonskilden hvor man kan lære alt mellom himmel og jord; YouTube. Og jammen fantes det ikke mange instruksjonsfilmer om spinning der.

Etter å ha sett på en del av dem, slo det meg at veldig mange brukte mye tid og krefter på å spinne garn som ikke var spesielt konsistent, og i mange tilfeller heller ikke spesielt pent spunnet. "Art yarn" kalte de det, og det var alltid "lovely". Det gjaldt selvfølgelig ikke alle, og noen av disse kunstgarnene var pene og forseggjorte, men på langt nær alle. Og det gikk opp for meg at det ikke ville være så farlig om jeg brukte litt fiber på å spinne et ukonsistent og litt ubehjelpelig garn. Jeg kunne bare kalle det kunstgarn, og da var det per definisjon "Lovely". Jeg kunne rett og slett lære meg kunsten å spinne ved å spinne kunstgarn.

Denne erkjennelsen gav meg mot til å begynne å spinne. Den rokken jeg hadde kjøpt kom flatpakket, og jeg var litt utålmodig. Derfor begynte jeg å spinne på håndteinen, som ikke trengte noen montering. Jeg begynte med å spinne på 500g Blue Faced Leisther (BFL) tops (lange pølser av kammede fibre som man kan spinne direkte) som jeg hadde kjøpt på Spinnvilt. Det første 100 grammene ble så som så. Klassisk "art yarn", men jeg var veldig stolt likevel.

Da jeg var ferdig var jeg så ivrig at jeg strikket en lue av det med en gang (før jeg rakk å ta noen bilder av garnet). Det tok meg bare to timer å strikke opp det garnet det hadde tatt meg to hele kvelder å spinne. En ting som slo meg da jeg strikket luen, var at selv om garnet så litt pjuskete ut, ble luen ganske stilig. Så det gjorde ikke så mye at garnet ble ujevnt.

Med nytt pågangsmot spant jeg 300g til med tykt to-tråders BFL-garn. Det ble egentlig veldig deilig og mykt, men fremdels litt ujevnt (se de tre nøstene i kurven). Da jeg hadde gjort det, tenkte jeg at jeg skulle forsøke å spinne litt tynnere, og til min store overraskelse oppdaget jeg at det var mye enklere. Så jeg endte opp med å spinne 100 g relativt tynt en-tråders BFL-garn (se de to nøstene som ligger på bordet). Etter det var BFL-topsen spunnet opp, og jeg følte meg klar for litt finere og dyrere fibre (fortsettelse følger).