Som barn var jeg alltid på leting etter noe å spinne. Faren min hadde jo laget en håndtein til meg, men jeg hadde ikke noe å spinne på. Hver gang jeg gikk forbi et jorde med noen sauer på, så jeg om det hang noen ull på gjerdet. Utbytte var heller magert, og det jeg fant var så møkkete at det ikke kunne brukes.
Men en gang hadde jeg hellet med meg. Vi var på omvisning i Kristiansand dyrepark, og en av kamelene hadde nettopp født. Vi fikk lov til å komme ned i kamelstallen å hilse på den nyfødte. Dette var på våren, og alle de voksne kamelene røytet noe aldeles forskrekkelig. Jeg spurte forsiktig en av dyrepasserne om jeg kunne få litt hår, og han tok en stor dott (sikkert 20g) og gav meg.
Jeg var lykkelig. Ikke bare hadde jeg fått en stor dott med fibre, men av kamel på toppen av det hele. Men det luktet jo noe forskrekkelig av den, så jeg tenkte jeg skulle vaske den litt før jeg begynte å spinne. Dette var i tiden før internett, og jeg visste ingenting om å vaske fibre. Det gikk jo som det måtte, og jeg satt igjen med en stor ball med tovet kamelhår.
Etter det tok det mange år før jeg med en tilfeldighet kom over nettbutikken til Spinnvilt. Og jammen hadde de ikke kamelhår der. Ferdig vasket og karet. Bare å begynne å spinne. Og det gjorde jeg. Et totråders garn, hvorav en er av kamelhår og en av villsilke. Fra de to hespene jeg spant (50g kamelhår og 50g silke) fikk jeg tilsammen litt over 800m. Planen er å strikke et silke- og kamelhårsskjerf til en jeg er glad i.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar