Mitt og bare mitt

Da har jeg endelig begynt å strikke med det. Garnet jeg har spunnet selv. I kamelhår og villsilke. I tynt tynt to-tråders garn. Et skjerf. Med stjerner på.

Jeg dobbeltstrikker skjerfet. Jeg vet ikke om det heter det. Det er et navn jeg har funnet på selv. Poenget er at jeg strikker mønster på begge sidene, i speilvente farger, slik at jeg slipper tråder som løper på baksiden. Det blir veldig fint, plaggene kan brukes på begge sidene, og du slipper at løpetrådene bak henger seg opp i ting.

Det er forsåvidt ikke noe nytt. De fleste maskinstrikkede gensere du får i dag har slik dobbelstrikk. Men jeg har ikke sett noen gjøre det for hånd før, så jeg satte meg ned en gang i vinter og fant ut hvordan jeg skulle gjøre det.

Jeg har strikket en del dobbeltstrikkede ting i det siste. Jeg skal forsøke å skrive litt om dem framover. Det er spesielt fint når man skal strikke skjerf og sjal i to farger, men jeg har også brukt det til baby-jakker og tepper.