Mitt nye votteprosjekt

Jeg kom over en av de mest fantastiske bøkene jeg har sett, som heter "Håndplagg til bunader og folkedrakter" av Heidi Fossnes. Forfatteren har reist rundt og besøkt museer over hele Norge, og laget kopier av gamle håndplagg hun har funnet. Boka er komplett med historien til votten, bilder av orginalen, samt mønster til en reskonstruksjon. Dette er en aldeles fantastisk bok.

Jeg laget et par pulsvanter fra Ål i Hallingdal for å prøve, og skrev en blogg om dem. Like før jul fikk jeg en kommentar på den engelske bloggen min fra en dame som hadde ansvaret for innkjøp til en film. Hun lurte på om jeg kunne lage noen votter til henne. Og det kunne jeg da.

Jeg Googlet  henne, og det viste seg at hun har vært med på flere store Hollywood-produksjoner. Heldigvis leste jeg ikke det før jeg sa ja. Ikke at jeg ikke hadde hjulpet henne dersom jeg visste, bare at man blir mindre nervøs når man ikke vet. Jeg vet ikke helt hva slags film dette gjelder. Min datter på 10 maser på meg at jeg må finne det ut. Jeg får vel spørre henne i neste mail......

Hun ville ha fem par votter: fire par pulsvanter og et par store kjørevotter. Jeg kommer til å bruke de fleste av de mønstrene som er på vottene på bildene jeg har tatt med i denne bloggen (pluss noen til), men sy dem på pulsvanter i steden for votter og hansker. Men noen blir som orginalen (inkludert de store kjørevottene). Disse bildene er for øvrig fra Heidi Fossnes' bok.

Jeg er kommet godt i gang. Alle vottene er nå laget, og jeg har brodert de fleste av dem. For tiden broderer jeg de store kjørevottene. Når jeg først var i gang, laget jeg litt fler enn hun hadde bestillt. For øyeblikket er jeg helt ferdig med fem par pulsvanter, og jeg har strikket to par til som skal broderes, i tillegg til kjørevottene. Så kan hun velge hvilke hun helst har lyst på. Jeg strikket dem også i litt forskjellige størrelser, slik at hun også har litt forskjellige størrelser å velge mellom.

Jeg tenkte å skrive en serie blogger om disse vottene. Forhåpentligvis tar jeg mot til meg og spør hva slags film vottene skal brukes i. Og hvis jeg er heldig (og flink) kan det tenkes at en del av dem får et nytt liv i solfylte California.

Mini-Finn



Her kommer den siste av Mini-Me-ene jeg har laget til kollegaene mine. Dette er Mini-Finn. Da er den eneste som står igjen meg selv. Kanskje jeg skal lage en liten kopi av meg selv også; en virkelig Mini-Me.....

 

Finn elsker quizz. Han er et levende leksikon, og går rundt og husker på en mengde trivia. Han er også en kløpper i hoderegning. Når vi sitter i den lilla sofaen på pauserommet på jobb og diskuterer, og trenger litt faktainformasjon, er det bare å henvende seg til Finn. Det han ikke kan svaret på slår han bare opp på i-phonen sin. I den lilla sofaen med i-phonen er han et rent leksikon. En ren Encyklopedia Aune (Aune er etternavnet hans).

Mini-Finn sitter derfor i en lilla sofa med en i-phone i hånden. Mini-Finn er som de andre Mini-Me-ene en modifikasjon av Beth Webbers dukke "Mini Free Spirit". Du kan finne mønstre til denne dukken og mange andre fine dukker, med klær og tilbehør, på bloggen hennes "By hock by hand". Håret er laget av to typer flossete garn, et brunt og ett gråspettete. Øynene er fra Sunchatcher Eyes, og selve dukken er heklet i et acrylgarn jeg fant på Craft designs 4 you som heter Red Heart Super Saver.

Sofaen er laget av papp som er brettet og kledd med heklet lilla "stoff". Sideplatene er sydd på i ettertid, og gjør at sofaen er stabil og ikke kollapser. Gulvet og sofaen er heklet i Østlandsgarn. Sofaen er sydd fast i gulvet, og så har jeg tredd den på en blomsterpinner i metall (som står opp av sofaryggen bak og som tres inn i genseren), slik at Mini-Finn kan sitte trygt uten å falle ut av sofaen. i-phonen er laget av en liten bit som jeg klippet ut av en sort skomplastbrikke (til å ha under når man spiser).

Mini-Finn ble overlevert til sin nye eier på siste vinlotteri før jul, og ble tatt i mot med åpne armer. Nå smykker han kontoret til sin større navnbror, mens han sitter i sin egen lilla sofa og slår opp på i-phonen sin.



Mini-Per-Arild

Den andre Mini-Me-en jeg laget av mine mannlige kollegaer var Mini-Per-Arild. Per-Arild, som er den elste av kollegaene mine. Han er velig generøs, og deler gjerne med andre; både kunnskaper, kontakter og ideer. Han er også typen som baker sirupssnipper til svigerfar hver jul, og tar med restene på jobb for å dele dem med kollegaene sine. Det hender også at han stiller med kake på vinlotteriet, selv om dette på ingen måte er normen. Per-Arild er også flink til å skaffe forskningsmidler, og de av mine kolleger som jobber tett sammen med ham har sjelden problemer med å skaffe finansiering.

Tatt i betraktning av Per-Arilds fremdragende personlighetstrekk, måtte bare temaet for dukken hans bli "den syvende far i huset". Ikke bare fordi han er eldst og litt vanskelig å treffe på (han er mye ute og reiser), men mest fordi at når du først finner ham skal du ikke mangle noe. Du kommer til dekket bord.

Mini-Per-Arild er som de andre Mini-Me-ene en modifikasjon av Beth Webbers dukke "Mini Free Spirit". Du kan finne mønstre til denne dukken og mange andre fine dukker, med klær og tilbehør, på bloggen hennes "By hock by hand". Håret er laget av to typer flossete garn, et brunt og ett gråspettete. Øynene er fra Sunchatcher Eyes, og selve dukken er heklet i et acrylgarn jeg fant på Craft designs 4 you som heter Red Heart Super Saver.

Hornet er heklet av et garn som heter Rosendahl, som jeg fant på den lokale Nille-butikken. For å få det stivt, laget jeg en mal i leire. Så heklet jeg hornet rundt denne malen, smurte den inn med stiv tøylim, og brukte malen til å blokke ut hornet. Til slutt heklet jeg en snor som jeg festet til hornet, slik at det kan henge på veggen.

Jeg kunne ikke helt dy meg for å legge til et par særegenheter ved Per-Arild, som f.eks. at han har en liten måne. Han er også en av de få mennene jeg kjenner som tør å gå i rosa strikkegenser. Den er veldig fin, og jeg synes det er fantastisk at han tør å gå med farger der de fleste menn i hans alder går i blått, svart eller brunt (og kanskje litt grønnt, men ikke rosa) .

Jeg har desverre ikke noe bilde av Per-Arild til sammenligning.... Sorry.