Nålbundne kjørevotter fra Telemark

Her kommer det siste paret, og juvelen i kronen, i serien med votter basert på Heidi Fossnes' bok "Håndplagg til bunad og folkedrakter". Det opprinnelige paret ble funnet i Sauherad i Telemark. De kom til museet i 1892, men de vet ikke eksakt hvor gamle de er. De har imidlertid et annet par slike votter på museet som de vet er fra 1811, fordi årstallet er brodert på innsiden. Det er derfor rimelig å anta at disse vottene er fra første halvdel av 1800-tallet. Du kan finne et bilde av reproduksjonen av den opprinnelige votten her.

Disse vottene er nålbundne og tovet. Nålbinding er en veldig gammel teknikk, og det er funnet plagg helt tilbake til 1000-tallet hvor denne teknikken er brukt. Det er en veldig snedig teknikk, hvor man i prinsippet snurrer en tråd rundt tommelfingeren samtidig som man fester tråden i løkken under og ved siden. Denne teknikken er veldig fin å bruke til votter, fordi dersom det går hull på votten rakner den ikke. Det gjør dem varige og lette å reparere. Ulempen er at det er fryktelig vanskelig å ta noe opp dersom man gjør en feil. Det siste var faktisk et problem, siden jeg aldri hadde forsøkt denne tektnikken før. Det endte med at jeg måtte klippe av en hel tommel på et tidspunkt.

Heidi Fossnes beskriver ikke  i boka hvordan man nålbinder, så jeg måtte ut på nettet for å finne instruksjoner. Det gikk imidlertid relativt lett. Det finnes flere instruksjonsvideoer der ute. Bare søk på nålbinding eller naalbinding, så dukker det opp flere instruksjonsvideoer. Jeg foretrakk denne. Den er veldig fin dersom man kan tysk. Her vises flere ulike sting på en enkel og oversiktlig måte. Jeg har brukt "der Oslo stitch", siden det ser ut som det er det som er brukt på det opprinnelige paret.

Vottene er laget i PT 3, som er et tykt ullgarn som lett lar seg tove. Vottene er veldig store når du lager dem; hele 43 cm, men de reduseres til så vidt over 30 cm når de toves. Det ser ut som mine votter krympet litt mer enn den kopien de laget til boka, så jeg fikk ikke plass til en så stor bord nederst som i boka. Så jeg valgte en bølgete sikk-sakk søm i steden for. Broderiene er sydd med bomullstråd fra DCM og ulltrå fra Appelton, som er lagt dobbelt for at den skal fylle ordentlig.

På de andre hvite vottene i denne serien, overførte jeg mønsteret ved hjelp av tyll og stoff-tusj. Men det gikk ikke bra på disse vottene fordi de er tovet. Det ble bare en eneste sky av svart farge på de ytterste delene av tovingen, og det var umulig å se hvor mønsteret gikk. Derfor måtte jeg sy mønsteret i hovedtrekk for frihånd. Heldigvis ventet jeg nesten helt til slutt med å brodere disse vottene, så jeg hadde fått litt trening.

Det står ikke noe mønster i boka for hvordan man skal lage vottene, hverken hvordan man gjør selve nålbindingen eller hvor mange masker som skal legges opp.  Det er bare gitt en tegning av omrisset til votten, som man skal følge. Det var litt problematisk, siden nålbinding er litt som hekling og strikking; når man har gjort noen omganger blir arbeidet litt fastere og smalere. Det tok meg derfor flere forsøk å få antallet masker og vinkelen på fellingene/økingene riktig. Jeg har derfor laget et lite mønster for hvordan man kan lage disse vottene. Dersom man bruker samme garn som meg, og har tilnærmet like store tomler som meg (størrelse 8 i hansker) burde det går rimelig bra. Du kan finne mønsteret her. Sammen med boka og en video for hvordan man nålbinder burde det da være mulig å gjenskape disse vottene. Det er verd forsøket. De var vanskelige å brodere, men selve nålbindingen er enkel. Og så er det utrolig givende å se resultatet. Lykke til!

Pulsvanter med rosesaum II

Her kommer favorittparet mitt i serien med votter basert på Heidi Fossnes' bok "Håndplagg til bunad og folkedrakter". Opprinnelige ble dette mønsteret sydd på et paret gråmelerte vanter som ble funnet på Vaalund gård i Tinn i Telemark. Man vet ikke helt hvor gamle vottene er, men man antar at de er fra rundt forrige århundreskifte.

Opprinnelig var dette et par hansker strikket i grått spraglete garn. Siden jeg hovedsaklig var bedt om å strikke hvite pulsvanter til en film, brukte jeg mønsteret fra et par pulsvanter fra Ål i Hallingdal som bakgrunn for broderiene. Disse pulsvantene er strikket i Dale Baby Ull på pinne nummer 1,5 mm. Vottene er brodert med en fin ullbrodertrå fra Appelton, som du kan finne på Husfliden. I motsetning til de andre pulsvantene med rosesaum, fungerte denne brodertråden perfekt på disse vottene, fordi det er mye mindre flater å dekke på disse broderiene.

Jeg la egentlig aldri merke til dette mønsteret i boka, fordi broderiene forsvant fullstendig i den spraglete bakgrunnen. Men da jeg så tegningen av mønsteret tenkte jeg at de kanskje ikke var så dumme likevel. Jeg var egentlig ferdig med de vottene jeg skulle lage, men jeg hadde et nøste med babyull liggende, så jeg tenkte det kunne være verd et forsøk når jeg likevel var så godt i gang. Og det angret jeg ikke et øyeblikk på.

Dette er definitivt det paret jeg liker best selv, og spesielt liker jeg stråene som bøyer seg opp mot pekefingeren. Jeg er også fornøyd med balansen i fargevalget, og den lille rundingen på tommelen som jeg la til for å pynte den litt. Og så tok mannen min så fine bilder.

Pulsvanter fra Valle i Setesdal

Her kommer enda et par pulsvanter i serien med votter basert på Heidi Fossnes' bok "Håndplagg til bunad og folkedrakter". Det opprinnelige paret ble funnet på Løyland gård i Valle i Setesdal. De vet ikke hvor gamle disse vottene er. Du kan finne et bilde av reproduksjonen av den opprinnelige votten her.

Pulsvantene er strikket i Falk fra Dale på pinne nr 2. Broderiene er brodert med en fin ullbrodertrå fra Appelton, som du kan finne på Husfliden. Jeg har brukt dobbel tråd slik at det skal fylle litt bedre ut.

Jeg har strikket to par av disse vottene; et par hvite og ett par svarte (som orginalen). Det hvite paret var det første jeg lagde, og det svarte paret var det siste jeg lagde i denne votteserien.

Dette var desidert det vanskeligste paret å sy, til tross av at de så helt greie ut. Men vinkelen på stingene og den grove strikkingen gjorde det tilnærmet umulig å få kantene på hjertet fine.

 På det sorte paret kunne jeg heller ikke overføre mønsteret til votten ved hjelp av tyll og stoff-tusj, som jeg kunne med de hvite vottene. Så de sorte vottene er sydd i hovedsak for frihånd.

Dette votteparet er ikke det du bør starte på første gangen du forsøker å lage slike votter. Til det er de altfor krevende. Men dersom du har sydd en del slike votter før, blir de veldig fine dersom du klarer å få alle vinklene riktig.



Pulsvanter med broderi fra Heidal

Her kommer enda et par pulsvanter i serien med votter basert på Heidi Fossnes' bok "Håndplagg til bunad og folkedrakter". Det opprinnelige paret var et par med svarte votter som ble funnet i Heidal i Nord-Gubrandsdalen. Det opprinnelige votteparet kom til museet i 1911, så de er trolig fra siste halvdel av 1800-tallet. Du kan finne et bilde av reproduksjonen av den opprinnelige votten her.

Pulsvantene er strikket i Falk fra Dale. Selve mønsteret på pulsvantene er hentet fra et annet mønster i boka, og kommer opprinnelig fra Valle i Setesdal. Broderiene er brodert med en fin ullbrodertrå fra Appelton, som du kan finne på Husfliden. Jeg har brukt dobbel tråd slik at det skal fylle litt bedre ut.

Dette var et veldig enkelt og raskt par å lage, og broderiene var enkle å få pene selv om vottene er strikket i relativt tykt garn på (i denne sammenhengen) relativt tykke pinne (2 mm). Mønsteret var litt stort for pulsvanten, men jeg bare lot det gå litt inn i den øvre kanten, så ble det pent likevel. Dette mønsteret kan absolutt anbefales, men jeg synes nok kanskje det passer best på en svart vott som i det opprinnelige paret.

Pulsvanter nr 2 fra Ål i Hallingdal

Her kommer det neste paret i serien med votter basert på Heidi Fossnes' bok "Håndplagg til bunad og folkedrakter". Det opprinnelige paret kommer fra Ål i Hallingdal, og kom til museet i 1892. De vet imidlertid ikke hvor gamle disse vottene er.

Vottene mine er strikket i Dale Baby Ull på pinne nummer 1,5 mm.  Vottene er brodert med en fin ullbrodertrå fra Appelton, som du kan finne på Husfliden.

Det var generelt mye lettere å brodere disse vottene enn mange av de andre, fordi selve votten var strikket i så tynnt garn på tynne pinner. Skal man lage broderte votter sparer man mye tid, frustrasjon og krefter på å strikke med tynnt garn på tynne pinner. Og så blir resultatet mye penere. Har du ikke laget slike votter før og ønsker å forsøke, er dette et fint par å starte med, sammen med det andre paret pulsvanter fra Ål i Hallingdal som jeg har strikket.

Pulsvanter med rosesaum

Jeg har laget en serie med votter og pulsvanter basert på diverse mønstre fra Heidi Fossnes' bok "Håndplagg til bunad og folkedrakter". Her er det første paret. Det er et par pulsvanter med en rosesaum som ble funnet på et par vanter fra Tinn i Telemark. De opprinnelige vantene kommer fra Vaalund Gård, og er trolig fra rundt forrige århundreskifte.

Vottene er strikket i Falk fra Dale. Selve mønsteret på pulsvantene er hentet fra et annet mønster i boka, og kommer opprinnelig fra Valle i Setesdal. Rosesaumen er brodert med en fin ullbrodertrå fra Appelton, som du kan finne på Husfliden. De har en utrolig mengde farger i alle nyanser, noe som var fint når jeg skulle brodere dette mønsteret.

Rosesaumen består hovedsakelig av kontursting, som også brukes til å fylle inn med. Det gir broderiet en utrolig fin dynamikk, og gjør at rosene blir tredimensjonale. Det var litt uvant i førstningen, men det ble lettere etter hvert. Jeg burde egentlig brukt en litt tykkere og strammere spunnet brodertråd til denne typen broderier, men jeg fant ikke noen andre typer brodertråd i ull med tilstrekkelig mange fargenyanser.

Mitt nye votteprosjekt

Jeg kom over en av de mest fantastiske bøkene jeg har sett, som heter "Håndplagg til bunader og folkedrakter" av Heidi Fossnes. Forfatteren har reist rundt og besøkt museer over hele Norge, og laget kopier av gamle håndplagg hun har funnet. Boka er komplett med historien til votten, bilder av orginalen, samt mønster til en reskonstruksjon. Dette er en aldeles fantastisk bok.

Jeg laget et par pulsvanter fra Ål i Hallingdal for å prøve, og skrev en blogg om dem. Like før jul fikk jeg en kommentar på den engelske bloggen min fra en dame som hadde ansvaret for innkjøp til en film. Hun lurte på om jeg kunne lage noen votter til henne. Og det kunne jeg da.

Jeg Googlet  henne, og det viste seg at hun har vært med på flere store Hollywood-produksjoner. Heldigvis leste jeg ikke det før jeg sa ja. Ikke at jeg ikke hadde hjulpet henne dersom jeg visste, bare at man blir mindre nervøs når man ikke vet. Jeg vet ikke helt hva slags film dette gjelder. Min datter på 10 maser på meg at jeg må finne det ut. Jeg får vel spørre henne i neste mail......

Hun ville ha fem par votter: fire par pulsvanter og et par store kjørevotter. Jeg kommer til å bruke de fleste av de mønstrene som er på vottene på bildene jeg har tatt med i denne bloggen (pluss noen til), men sy dem på pulsvanter i steden for votter og hansker. Men noen blir som orginalen (inkludert de store kjørevottene). Disse bildene er for øvrig fra Heidi Fossnes' bok.

Jeg er kommet godt i gang. Alle vottene er nå laget, og jeg har brodert de fleste av dem. For tiden broderer jeg de store kjørevottene. Når jeg først var i gang, laget jeg litt fler enn hun hadde bestillt. For øyeblikket er jeg helt ferdig med fem par pulsvanter, og jeg har strikket to par til som skal broderes, i tillegg til kjørevottene. Så kan hun velge hvilke hun helst har lyst på. Jeg strikket dem også i litt forskjellige størrelser, slik at hun også har litt forskjellige størrelser å velge mellom.

Jeg tenkte å skrive en serie blogger om disse vottene. Forhåpentligvis tar jeg mot til meg og spør hva slags film vottene skal brukes i. Og hvis jeg er heldig (og flink) kan det tenkes at en del av dem får et nytt liv i solfylte California.

Pulsvanter fra Ål i Hallingdal

Da jeg var på besøk hos min far i sommer, skulle jeg vise ham hvilken bunad jeg hadde sydd i vinter. Han dro fram bunadsleksikonnet sitt, som han hadde kjøpt på salg. Han var veldig fornøyd, fordi han hadde fått en bok på kjøpet som hette "Håndplagg til bunader og folkedrakter" av Heidi Fossnes.

Dette viste seg å være en perle av en bok, og jeg forelsket meg umiddelbart. Temaet for boka var å lage håndarbeidsprosjekter av gamle hansker, votter og pulsvanter som ligger rundt på norske museer. Hun har reist rundt og tatt bilder av de gamle håndplaggene, og laget kopier av dem. De fleste av håndplaggene er fra midten til slutten av 1800-tallet, men noen er også eldre.

Mange av disse prosjektene er utrolig vakre, og boka inneholder bilder av både de gamle håndplaggene og den nye kopien. Jeg forelsket meg pladask i flere av dem, bl.a. disse, som er noen pulsvanter fra Ål i Hallingdal. Det står ikke hvor gamle disse hanskene er, men de er å finne på Drammen Museeum.

Mønsteret i boka var lette å følge, men den krever en del forkunnskaper fordi hun ikke bruker tid på å forklare alle teknikkene, bare de mest spesielle. Det var forresten vanskeligere å brodere på strikket stoff enn jeg hadde forestillt meg, men det gikk lettere etter hvert. Den store utfordringen lå i å overføre mønsteret som skulle broderes over på hanskene. I boka foreslås det å sy på frihånd. Jeg tok imidlertid ikke helt sjansen på det, så jeg benyttet en teknikk fra quilting. Her tegnes mønsteret over på tyll-stoff. På grunn av hullene i tyllen, er det bare å følge linjene i mønsteret med en penn, så vil mønsteret bli overført. Det eneste problemet mitt var at alle stoffpennene mine hadde tørket ut, så jeg brukte en vanlig tusjpenn. Det ble litt klinete når jeg skulle brodere (og anbefales derfor ikke), men det gikk bra likevel.

Dette var det første forsøket mitt. Jeg synes de ble veldig fine, så jeg tror nok jeg vil forsøke meg på flere av de andre mønstrene i boka.