Ti tusen blåveis

Jeg elsker å gå i skogen om våren, når skogbunnen er dekket av små blomstre. Spesielt elsker jeg når jeg er så heldig å finne steder med mye blåveis. I min søken etter enkle mønstre til nybegynnersjal til bokprosjektet mitt, kom jeg over et enkelt og pent mønster som ser ut som et hav av små blomstre. Jeg bare måtte lage et blåveissjal.

Siden jeg skulle bruke dette sjalet som et av nybegynner-sjalene i boka mi, valgte jeg å bygge opp sjalet veldig enkelt, med et sentrum full av blomster, og en ytre bord. Dette blomstermønsteret har jeg brukt i flere av sjalene mine, bl.a. i Syrin-sjalet, Valentinsdagsjalet og i En rosa sky. Dette blomstermønsteret er hakket vanskeligere å strikke enn Espalier-sjalet (som er det enkleste), siden man må kunne strikke tre masker sammen, men likevel så lett at det vil være oppnålig for de fleste som kan strikke litt.

Den ytre borden er en enkel avrundet bord hentet fra Nancy Bush's bok "Knitted Laces of Estonia". I Nancy Bush's bok er denne borden strikket i glattstrikk, men jeg valgte å strikke den i ribbestrikk for å gi sjalet litt mer tekstur.

Sjalet er strikket i et garn fra Rowan som heter "Fine Lace". Dette garnet kan du finne på flere garnforetninger i Norge. Det gir et relativt blankt ullsjal som faller tungt. Blåfargen i sjalet er kanskje litt lys til å være blåveis, men det var det nærmeste de hadde i butikken.

Jeg valgte å strikke sjalet relativt smalt, siden det ikke er så mye mønster i sjalet. Det er et raskt og enkelt sjal å strikke, og så blir det relativt pent likevel.

Å lære nupereller

Jeg var nylig på en konferanse i Venezia, og jeg tenkte at dette var den perfekte anledningen til å lære meg nupereller. Jeg hadde aldri forsøkt det før, men jeg hadde kjøpt inn alt jeg trengte til å starte opp. Jeg trengte bare de perfekte omgivelsene til å inspirere meg.

Det er, så vidt jeg har forstått, to ulike måter å lage nupereller: enten med en skyttel eller med en heklenål. Jeg hadde kjøpt inn utstyr til begge delene, men jeg valgte å bruke skyttel. Jeg tror kanskje det er lettere å lage nupereller med heklenål, men jeg hadde kjøpt noen nydelige skytler i tre med navnet mitt inngravert. Jeg måtte jo lære å bruke dem, så da var valget enkelt.

Jeg fant ingen norske bøker om nupereller, bare engelske. Jeg fant imidlertid en fin bok med CD-kurs inkludert, som heter "Learn to Tat" av Conny Ellison. Det viste seg å være en god introduksjonsbok, og det tok meg ikke lang tid før jeg mestret relativt mange teknikker. Jeg har lagt ved bilder av produksjonen min i løpet av fire dager i Venezia. Det går m.a.o. relativt fort både å lære og lage nupereller.

Det er litt vanskelig å kjøpe utstyr i Norge. Jeg fant ingen norske butikker eller nettsteder med slikt utstyr (uten at jeg skal påstå at det ikke finnes). Det finnes imidlertid mange andre steder på nettet hvor du kan finne tynn nuperelle-tråd, skytler og nåler. Dette er f.eks. et fint sted. Ellers må jeg slå et slag for David Reed Smith, som lager slike nydelige skytler i tre. De er litt dyrere enn plastikk-skytler men utrolig mye vakrere.

Hvis du har lyst til å forsøke, ikke vær redd for å prøve. Det er litt uvant i begynnelsen, men det tar ikke veldig lang tid å få det inn i fingrene. Og så er det morsomt å kunne lage sine egne blonder til bunadsskjorter og putevar.

Valentinsdags-sjal

Alle jenter elsker hjerter, men det er relativt få av dem som motiver for blondestrikk. Årsaken er trolig at de ikke er så lett å lage. Jeg har samlet de jeg har funnet til dette sjalet, som jeg har valgt å kalle Valentinsdags-sjal.

Dette sjalet består av et senter, som er strikket i to deler som sys sammen, en indre bord og en ytre bord som strikkes på etterpå. I senteret av sjalet har jeg valgt et av de mest kjente mønstrene fra Estiske blondesjal, og går under navnet Greta Garbo, omkranset av en rekke med hjerter.

Historien vil ha det til at Greta Garbo-mønsteret ble laget for et sjal som ble strikket til Greta Garbo. De fleste slike sjal dedikert til kjente enkeltpersoner blir gitt når de kommer på offisielt besøk til Estland, men ikke dette. Det ble sendt i posten til Greta Garbo (i Hollywood) i håp om at hun ville bruke det. Dette er et nydelig mønster som finnes i flere varianter. Jeg valgte denne, som jeg fant i Nancy Bush's bok "Knitted Laces of Estonia". 

Hjertene som omkranser Greta Garbo-mønsteret fant jeg på en av favoritt-bloggene mine; A passion for lace. Monique, som skriver denne bloggen, har laget mange nydelige mønster, og flere av dem seldes på Raverly. Disse hjertene er fra et mønster som heter "Love on the Edge". Utenfor hjertene, i den indre borden, har jeg brukt et mønster som ser ut som tusenvis av små blomster. Du finner også dette mønstret i Love on the Edge-sjalet til Monique. Du kan også finne det i Sharon Millers bok ”Heireloom Knitting”. Jeg har brukt dette mønsteret flere ganger før, bl.a. i "Syrinsjal" og "En rosa sky". Også den ytre borden er hentet fra Moniques sjal "Love on the Edge". De tre rundingene ser litt ut som hjerter de også.

Sjalet er strikket i et bambusgarn som heter Habu Textiles XS-6, 20/3 Bamboo. Nøstene er utrolig store, og det går nesten 1400 yards på hvert nøste(ikke helt sikker på hvor mange meter det blir). Så jeg brukte kanskje et halvt nøste på dette sjalet. Dette bambusgarnet er ganske blankt, glatt og fast i formen. Det gjør at det faller tungt ned fra skuldrene. Det gjør også at det er veldig vanskelig å få mønsteret pent, og i ettertid er det kanskje ikke det beste mønsteret å strikke hjertene i sentrum med, siden det er så glatt at trådene som holder formen på hjertet sammen sklir frem og tilbake. Blokkingen var også vanskelig. Men, men. Det vet man ikke før etterpå.

 

Dette er relativt vanskelige mønstre å strikke, med knopper og mønstre som strikkes både på retten og vrangen. Men fint blir det.