Mankellsjal

Dette nydelige sjalet er også å finne i Nancy Bushs bok "Knitted laces of Estonia". Det har et relativt komplisert mønster, hvor hovedmotivet er Linjekonvallranker med sju-maskers knopper. Det er et nydelig sjal, og passer bra til en lett sommerkjole. Det er strikket i et tynnt lammeullsgarn (Lacy Lamb) jeg fant i en Amerikansk nettbutikk som heter Purl Shoho. Jeg kjøper det meste av garnet til å strikke slike sjal fra utlandet, i og med at det er vanskelig å finne slikt tynnt garn i norske butikker. Til dette sjalet brukte jeg kun ett garnnøste. Sjalet er strikket på pinne nummer tre, noe som sammen med det tynne garnet gjør at sjalet blir veldig luftig. Dette sjalet er strikket til min datter Elise (bilde nederst til høyre).

    

Skumvite bølger

På en av mine favorittblogger (Roman Sock Blog) leste jeg et innlegg om bloggerens Rabarbraskjerf besettelse (Rhubarb scarf obsession). Hun hadde funnet et nydelig skjerf på en blogg (her er en link til det originale skjerfet), og ble besatt i forsøket på å lage sitt eget Rabarbraskjerf. Rabarbraskjerfet er aldeles nydelig, og beskrivelsen av alle de mislykkede forsøkene på Roman Sock Blog er utrolig underholdende lesning (her er en link).

Jeg ble så inspirert at jeg tenkte jeg skulle bruke dette mønsteret til noe. Mønsteret heter Catharinas hjul (Catharine wheel stitch). Det er oppkalt etter St. Catharina av Alexandria, som ble torturert til døde ved hjelp av et piggete hjul (les mer om historien hennes her). Jeg søkte på nettet for å finne ut hvordan dette mønsteret skulle lages, og fant noen veldig fine klipp på YouTube som beskrev fremgangsmåten (her er en link til videoen). Mannen på videoen viste også frem flere veldig fine prosjekter hvor han brukte dette mønsteret.

Jeg bestemte meg for å lage et Baby-teppe med dette mønsteret. Det er til en kollega av meg som har termin i slutten av juli. Det er en gutt, så teppet ble blått. Jeg synes det ser ut som skumvite bølger.

En hyllest til papirsøm

Da jeg bestemte meg for å begynne å quilte kjøpte jeg en masse bøker for å lære hvordan det gjøres. Jeg fant fort ut at papirsøm bød på uante muligheter. Det føles litt unaturlig å sy gjennom papir, men teknikken gir en presisjon man bare kan drømme om dersom man velger å sette sammen bitene for frihånd. Det er også mulig å lage fantastisk komplekse motiver. Det finnes noen fantastiske bøker med ulike prosjekter sydd med papirsøm, mange av dem på engelsk. Teknikken kalles ofte "piecing" i den engelske litteraturen.

Da jeg forsøkte papirsøm første gang forventet jeg at dette kom til å bli vanskelig, men det var mye enklere enn jeg trodde. De to første bitene var litt bakvendt, fordi du må speile mønsteret i hodet, men så gikk det forbausende lett. Sørg bare for at du har en god instruksjon for hvordan det skal gjøres. Det er lurt å bruke et mønster med litt store flater den første gangen. Det største problemet er å sikre tilstrekkelig sømmonn til biter med veldig skrå vinkel (spesielt parallellogrammer), men har du store nok biter går det greit. Det blir litt svinn, men bruker man rester fra andre prosjekter gjør ikke så mye.

Her er de to første forsøkene mine på denne teknikken. Blomsten på tulipanene og rammene med snor gjennom er sydd med papirsøm. Jeg hadde utsatt disse dukene, fordi de krevde slik presisjon i sammenføyningene for å se bra ut. Begge dukene kunne sys på tradisjonell måte, men det var først da jeg bestemte meg for å lære papirsøm at jeg turde å prøve. Det viste seg at med denne teknikken var det ikke noe problem å få hjørnene til å møtes, selv om de møttes i ulike vinkler. Har du ikke prøvd papirsøm, bør du absolutt gjøre et forsøk. Det åpner opp en rekke muligheter du ellers bare kan drømme om.

En liten Marimekko spisekrok

Spisekroken på hytta vår så litt trist ut, med brune slitte sitteputer fra 70-tallet og et gammelt slitt bord. Det var tydelig noe måtte gjøres. Nye sitteputer ble sydd i stoff fra Gudrun Sjødens skjærgårdskolleksjon, men det manglet fremdeles noe. En gang vi var i Strømstad for å kjøpe stoff til nye kjøkkengardier (som også måtte skiftes ut), stakk vi innom stoff-foretningen rett overfor det kommunalet badet. Der fikk min mann og min datter (simultant) øye på noen Marimekkostoff til voksduker, og insisterte på at det skulle vi kjøpe til hytta. Vi kjøpet også noen Marimekko puter til sittekroken. Så nå har vi en veldig fargerik Marimekko-krok å spise frokost i hver morgen.

Duker av Bente Mahlm

Duker har aldri vært min sterke side. Jeg liker ikke å stryke dem, og jeg synes broderte duker er litt kjedelig. De ser ut som de hører hjemme hos en gammel dame. Derfor ble jeg veldig fornøyd da jeg oppdaget at quiltede duker ser ganske OK ut. Det blir litt som et kinderegg: Noe morsomt å lage, begrenset med stryking og noe som jeg synes blir fint.

Spesielt liker jeg duker designet av Bente Mahlm. Jeg har laget et par høstduker med ramme i rutete stoff. Jeg synes de er veldig fine, men mannen min er ikke så glad i ruter, så de er forvist til hytta. Jenta på bildet er min datter Elise, som synes at å ta bilde av en duk og ikke henne var litt kjedelig.

Florlett syrinbladsjal

Jeg har vært mye på Amazon.com for å finne gode håndarbeidsbøker. En gang jeg lette etter bøker om heklede blondekanter, kom jeg over en fantastisk bok om den Estiske tradisjonen med strikking av blondesjal (her er en link til boka). Boken inneholdt mange aldeles fantastiske mønstre, samtidig som den fortalte historien om de Estiske husmødrene som strikket sjal hele vinteren for å selge dem til rike Svenske og Russiske turister som kom på badeferie på midten av 1800-tallet. Det er også knyttet en historie til flere av sjalene i boka, og den er leseverdig på flere plan.

Jeg bestemte meg for å lage ett av sjalene til min svigerinne i bursdaggave. Jeg valgte et sjal hvor hovedmotivet er syrinblader, med en blondekant i begge ender. Jeg hadde store problemer med å finne tynnt nok garn. Det må gå over 1000m per 100g. Jeg fant ingen norske garnprodusenter som lager så tynnt garn. Etter mye leting fant jeg et Italiensk mohair-garn på Husfliden (Plumet) som var tilstrekkelig tynt. Det var litt tungvindt å strikke blonder i mohair-garn, men det ble en fin effekt. Det gjorde sjalet lunere, og det passer bra for de litt kjølige vårdagene hvor man trenger å pynte seg.

En morsom detalj med disse sjalene er hvordan man blokker ut mønsteret etter at man er ferdig med å strikke. Man vasker sjalet forsiktig, og spenner det ut over en stor treramme slik at det tørker i spenn. Det gjør at mønsteret blir tydelig, og at sjalet får en jevn størrelse uavhengig av om strekken i de ulike mønstrene som er brukt varierer. Det var en liten utfordring å lage denne rammen, men med noen lekter, en pussemaskin, messingspikre og en hammer gikk det bra. Det stod relativt greie instruksjoner i boka. Denne måten å strekke ut sjalet gir en fin effekt i kantene, hvor man får bølger der hvor sjalet er hektet inn på spikrene langs rammen.

Mitt første møte med Amiguramier

En dag jeg var på Panduro for å kjøpe bursdagsgave til en av min datters klassekamerater, så jeg en bok som fanget oppmerksomheten min. Den var av en svensk dame som hadde skrevet om hekling av Amiguramier. Damen heter Mia Bengtsson, og boken heter "Vikla Amigurami". Boken fanget min oppmerksomhet siden jeg fikk assosiasjoner til min barndoms Barne-TV og Tsjekkisk dukketeater. Boken inneholdt mønster på flere veldig søte små figurer. Det endte selvfølgelig med at jeg kom hjem med litt mer enn jeg hadde planlagt.

Jeg har heklet flere av figurene i boka (jeg har lagt ved bilde av noen av dem). Flere av Amiguramiene i boka er så små at de kun tar et par timer å lage. Jeg har innført en tradisjon med at jeg hekler en liten figur og fester på bursdagsgavene i stedet for å skrive et kort. Det er blitt en veldig populær tradisjon blandt jentene i klassen.


Jeg var ikke den eneste i familien som fikk Amigurami-dilla. Datteren min startet en Amigurami-klubb, hvor hun og noen av vennene hennes møtes hver søndag for å lage klær til Amiguramiene. Jeg har heklet en liten bamse til hver, og de koser seg med å hekle kjoler, luer, soveposer, sitteunderlag, skjørt, m.m. til Amiguramiene. Dette har vært en fin innfallsvinkel til å lære barna å hekle.

Amiguramidukke

En av mine nye fasinasjoner er hekling av Amiguramier. På jakt etter gode oppskrifter kom jeg over en fantastisk fin blogg (se By hoock by hand under favorittlinkene mine). På denne bloggen fant jeg oppskrifter på flere ulike typer Amiguramidukker. Spesielt likte jeg Free Spirit og Mini Free Spirit-dukkene. Beth (som lager bloggen) har også lagt ut gratis mønstre til klær og kjæledyr til disse dukkene.

Utfordringen med å lage disse dukkene var å få tak i de materalene jeg trengte. For det første trengte jeg tykt akrylgarn i hudfarge, noe som er tilnærmet umulig å finne i Norge. Jeg måtte derfor lete på nettet, og fant en amerikask nettbutikk som solgte det samme garnet som Beth brukte i sine oppskrifter (se Craft Design 4 you under mine favorittlinker). Det neste problemet var å finne øyne som ikke så ut som de hørte hjemme på en teddybjørn. Det viste seg å være vanskelig, men Beth hadde en link til flere gode nettbutikker som solgte slike øyne (se Suncatcher Eyes under mine favorittlinker).

Jeg bestemte meg for å lage min versjon av Free Spirit-dukken til min datter til niårsdagen hennes. Jeg forsøkte å få dukken til å ligne så mye som mulig på henne, med blå øyne og blondt hår. Jeg heklet også flere av klærne til henne. Dukken falt i smak.

Hjelp til å holde orden

Jeg har brodert relativt lite i mitt liv, men etter at svigermoren min viste meg en bok hun hadde kjøp med mange ulike dyremotiver fikk jeg helt dilla. Boka var på fransk, men det gjorde ingenting siden mønstrene stod for seg selv og var lette å følge. Jeg lette på nettet, og fant til slutt en amerikansk nettbutikk som solgte denne boken, og mange andre helt fantastiske oppskriftsbøker (se The French Needle under favorittlinkene mine). Jeg kjøpte flere, og de skuffet ikke. Jeg forelsket meg spesielt i boka med Beatrix Potter-bilder, og begynte å brodere med en gang.

Jeg oppdaget fort at det ble veldig mye rot og leting etter den riktige tråden, spesielt fordi enkelte av disse mønstrene har veldig mange nyanser av samme farge. Jeg hadde også problemer med løse tråder siden jeg brukte bare en av seks tråder, og med bunter hvor jeg hadde mistet papirlappen hvor fargekoden stod. Det var opplagt at noe måtte gjøres.


For å holde orden i sysakene quiltet jeg en liten mappe. Den hadde egne lommer for hver farge, oppheng til brodersaks og en lomme til å legge mønster og broderi i. Lommene til trådene er laget slik at det akkurat er plass til en snelle, og at jeg kan se fargen og fargenummeret uten å måtte rote rundt. Systemet med sneller fant jeg på en britisk nettbutikk (se Sewandso under favorittlinkene mine), hvor de også solgte bokser til å lagre snellene i, broderigarn, mønstre m.m., til en rimelig penge. Til pynt utenpå mappen broderte jeg et mønster i Beatrix Potter-boka, av en skreddermus.

Denne mappen fungerer aldeles utmerket. Jeg har full kontroll på farger og løse tråder, og det er lett å ta med seg sytøyet på tur.

Gul orkidé

Jeg har alltid elsket orkideer. De er de eneste blomstene jeg får til, og enkelte blomstrer over flere måneder av gangen. Jeg har godt over 20 av dem, og favoritten min er en gul orkidé med røde kronblader. Dessverre blomstrer den kun noen få uker av gangen.

Jeg har lenge planlagt å quilte en orkidé-duk. En gang den gule orkideen blomstret tenkte jeg at nå var tiden inne. Jeg satte meg ned og tegnet blomsten, slik at jeg kunne applikere den. Blomstene er laget av et fantastisk batikkstoff som jeg fant på Quilt Design (se favorittlinkene mine). Jeg elsker denne nettbutikken. Hun har utrolig mange fantastiske batikkstoffer. Bladene er sydd med papirsøm, siden jeg ville de skulle være mer diskret enn blomstene og gi inntrykk av å vri ser litt. Stilken er sydd med snorsøm, en teknikk som jeg lærte av å sy Bente Malms fantastiske duker. (Quilt design har et godt utvalg av Bente Malms duker).

Da jeg skulle ta bildet var dessverre den gule orkideen avblomstret, så jeg måtte ta en rød i stedet. Nå ligger duken på spisestuebordet mitt, og minner meg om den gule orkideen selv når den ikke blomstrer.