Stjernelys gjennom løvtak

En høstdag da jeg var fem, gikk jeg og storesøsteren min (som var elleve på det tidspunktet) oss vill i skogen. Det var den dagen jeg lærte at søsteren min overhode ikke har stedsans. Vi var ikke langt hjemmefra, og turen skulle ikke ta mer enn ca et kvarter, men det tok ikke lang tid før vi gikk oss ordentlig vill. Vi gikk i stikk motsatt retning av det vi skulle, så i stede for å gå mot bebyggelsen som lå ganske nærme, gikk rett inn i dypeste skogen.

Vi gikk og gikk i mange timer, og det ble etter hvert beksvarte natta. Siden vi var inne i skogen og det regnet, var det veldig mørkt. Jeg ble etter hvert redd og begynte å gråte. Etter mange timer kom vi plutselig til en lysning i skogen. Jeg så opp på himmelen. Skyene hadde lettet, og himmelen var dekket av stjerner. Det var utrolig vakkert. Jeg husker fremdeles følelsen av håp gjennom fortvilelsen dette synet gav meg.


Det vi også så da vi kom til lysningen i skogen var ute-lysene på noen hus i nærheten. Vi gikk mot husene, og oppdaget at vi hadde gått i en stor sirkel, og hadde endt opp ikke langt hjemmefra. Da vi kom hjem var klokken over ni på kvelden. Litt beskjemmet, men veldig lykkelig, gikk jeg å la meg den kvelden.

Jeg ville veldig gjerne lage et sjal av en stjernehimmel gjennom løvverk, slik jeg husker det fra den dagen. Til senteret i dette sjalet har jeg brukt et mønster som heter "Star light". Mønsteret ser enkelt nok ut, men er ett av de mest krevende mønstrene jeg noen gang har strikket. Til den indre borden har jeg brukt et enkelt bladmønster, som jeg har modifisert noe slik at det skal passe med økningene i hjørnene. Jeg har også lagt til dråper på bladene. Dette bladmønsteret går igjen i den ytre borden.

Jeg har strikket sjalet i et tynt og hårete alpakka garn som heter Air fra Du store alpakka. Det er strikket i en mørk stålgrå farge (no. 111) som blir veldig mørk og tung, som den regntunge kvelden i skogen. Jeg ville lage en stort, tykt, men lett sjal, som dekke alt og gjør det mørkt, men hvor du så vidt kan skimte hva som skjuler seg bak.

Dette var en opplevelse som gjorde at jeg alltid passer på at jeg vet hvor jeg er og hvor jeg skal. Men opplevelsen gjorde meg også til optimist. Det vil alltid åpnes nye muligheter, selv om alt virker veldig mørkt og helt umulig.

En rosehave

Gjennom hele oppveksten var hagen vår vært fyllt med roser. Vi hadde til og med en kjempestor hekk av nyperoser som luktet nydelig sødt, og som gav gode nyper på høste. Bortsett fra det var den en pest og en plage, og stakk noe aldeles forskrekkelig. Hver gang man forsøkte å plukke en rose eller en nype ble man gjennomboret av tusevis av små og veldig spisse torner.

Innen den Shetlandske tradisjonen med strikking av blondesjal, er ring-sjalene de aller fineste og tynneste. De strikkes i veldig tynt garn, og det skal være mulig å tre hele sjalet gjennom en giftering. Disse sjalene har ofte mange og veldig delikate mønster eller store og detaljerte mønstre. Disse ringsjalene ble brukt til brudesjal i gamle dager. Det er veldig mye arbeid å strikke slike sjal, og jeg har bare laget ett slikt sjal før.

Dette ringsjalet er bygget opp på tradisjonelt Shetlandsk vis, og består av et senter, en indre og en ytre bord. I seneret er det brukt en klassisk Shetlandsk mønster som heter ”The rose lace”. Til den indre borden har jeg brukt to versjoner av det samme grunnmønsteret: I den innerst delen av borden bli det strikket mønster i hver omgang, mens ytterst blir det samme mønsteret strikket med en omgang glattstrikk mellom. Det siste gir mer fylde og konsistens til mønsteret, mens det første (hvor man strikker mønster på hver omgang) blir svært elegant og luftig.

Dette mønsteret har jeg delvis komponert selv. Jeg tenkte i utgangspunktet å bruke en klassisk Shetlandsk mønster som heter ”Mrs Montague’s pattern – as a fine lace”, som jeg fant i Sharron Millers bok ”Heireloom knitting”. Problemet var at det mønsterdiagrammet som stod i boka var feil, og passet ikke til bildet av mønsteret. Denne feilen gjorde også at mønsteret ikke stemte internt heller. Da hadde jeg to valg; enten gå tilbake til det mønsteret det var bilde av eller utvide mønsterdiagrammet (ved å gjøre den samme feilen to ganger) slik at mønsteret gikk opp. Jeg valgte det siste alternativet, og det skapte en nydelig mønster som, dersom du ser nøye etter, ser ut som noen inverterte roser. Siden det passet godt inn i temaet for sjalet valgte jeg å bruke denne variasjonen snarere enn det opprinnelige mønsteret.

Til den ytre borden tok jeg utgangspunkt i et kantmønster som Sharron Miller hadde konstruert med utgangspunkt i ”The rose lase”, men jeg gjorde noen endringer i mønsteret slik at det skulle flyte bedre når jeg strikket det. I Sharon Millers versjon av dette kantmønsteret er det strikket mønster på begge sidene, men jeg valgte å ta inn en omgang glattstrikk i mellom, slik at rosene i senteret av sjalet var identiske med rosene i den ytre borden.

Til dette sjalet brukte jeg et veldig tynnt bommullsgarn som heter Gossamer Cotton, som jeg kjøpe fra Sharron Millers nettbutikk som også heter "Heireloom knitting". Dette garnet er utrolig lett og tynnt, og det går 1000 m på 25 g. Jeg brukte bare ett slikt nøste til dette sjalet. Jeg tenkte at det ville bli veldig fint med et slikt tynnt garn, men i ettertid er jeg usikker. På grunn av det tynne garnet det delikate mønstrene ble dette et utrolig krevende sjal å strikke, og jeg orket simpelthen ikke å gjøre det så stort som jeg egentlig ønsket. Og så er det så lett at det overhode ikke faller, men krøller seg sammen. Det tåler heller ikke fuktighet uten at det mister konsistensen fullstendig (noe som skjedde da jeg tok disse bildene). I ettertid skulle jeg ønsket at jeg hadde strikket sjalet i et litt tykkere og mer fyldig garn.

Vi solgte huset og de som flyttet inn fjernet rosehekken. Jeg savner den litt, og når jeg tenker tilbake på bardommen er den alltid der. Men jeg må innrømme at da jeg flyttet inn i det huset jeg bor i nå fjernet jeg de nyperosene som stod der. De er utrolig vakre og lukter søtt, men fullstendig utilnærmelige og umulige å leve med.