19. okt. 2013

Indigo i grønt


Jeg elsker Jason Mraz, og en av favorittsangene mine er "I never knew you". Jeg har alltid forestilt meg at det handler om en man som våkner opp en morgen og har glemt alt. Når han møter kjæresten sin, vet han at han kjenner henne og at han elsker henne, men han kan ikke huske noen av de stundene de har hatt sammen. Han spør henne en masse spørsmål i et forsøk på å finne tilbake til det de en gang hadde.

Det er spesielt en strofe i sangen som festet seg hos meg. Han ser på henne og ser at hun har på seg brunt og spør "Maybe your favourite colour is brown". Men i hodet sitt hører han en stemme som sier det han vet er sant; "Indigo enlivened in green". Han forsøker å resonnere seg frem til minnene basert på observasjoner, men dypest i hjertet vet han svaret, bare fordi han elsker henne.

En dag jeg var ute for å kjøpe tynt garn til et av sjalene mine oppdaget jeg et nydelig tykt garn fra Rowan som heter "Thick'n' Thin". De hadde en nydelig kombinasjon av indigo og grønt som minnet meg om denne sangen. Jeg måtte jo bare kjøpe litt for å lage noe av dette garnet.

Når jeg sitter å strikker på kalde vinterkvelder pleier jeg å ha på meg en varmejakke. Jeg måtte bare lage en slik jakke av dette garnet. Når jeg sitter og strikker sjalene og skjerfene mine denne vinteren kan jeg hylle meg inn i en tykk varm jakke som minner meg om sann og evig kjærlighet.

8. okt. 2013

Valentinsdagsskjerf


I fjor laget jeg et sjal som heter Valentinsdags-sjal. Dette sjalet er dekket av hjerter; i senteret, langs sidene og på kantene. Jeg likte dette sjalet så mye at jeg ville lage et skjerf basert på det samme mønsteret.

Jeg trengte imidlertid en ny kant, siden jeg ønsket at sidene var rette (noe de ikke var på sjalet). Jeg lette i alle bøkene mine, men fant ingen border som lignet på hjerter. Så jeg måtte lage min egen. Jeg forsøkte å få den til å se så mye ut som et hjerte som jeg bare klarte, men knopper inni, slik at hjertene fikk litt fylde.

Til dette skjerfet brukte jeg et nydelig Italiensk garn som heter Filatura Di Crosa Superior. Dette garnet er en nydelig blanding av cashmere, silke og merino ull. Jeg kjøpte dette garnet på Folkemuseet på Bygdø. Jeg har brukt dette garnet tidligere i Dagblomst-skjerfet. Jeg simpelthen elsker dette garnet. Det gir et luftig, lett, varmt, tykt, fluffy og mykt skjerf for de kalde vinterdagene.

Jeg ønsker å gi dette skjerfet til noen jeg er glad i, slik at det kan varme hjertet i tillegg til halsen i vinter.

Stjernelys gjennom nattkikkert


Jeg ønsket å lage et rektangulært ring-sjal av mønsteret Stjernelys gjennom løvtak. Jeg ville lage et enkelt brudesjal, hvor man kunne skimte sjernelyset gjennom et hav av blader.

Jeg brukte et tynt merino ullgarn som heter Fine Merino til dette sjalet. Det er veldig tynt og lett, og gir en nesten usynlig blonde. Jeg har brukt dette garnet før på sjal som Vakre vinkler, Tistelsjal og Mitt første Shetlandssjal.


Jeg tenkte at sennep ville være en fin farge, men der tok jeg veldig feil (noe jeg raskt oppdaget). Fargen fikk sjalet til å se ut som om man så på nattehimmelen gjennom en nattkikkert; alt i en slags gulgrønn farge. Av den grunn gjorde jeg sjalet noe mindre enn det jeg opprinnelig hadde planlagt.


Heldigvis for meg lyver fargene på disse bildene noe, slik at fargen ikke ser fult så ille ut. Uansett vil dette mønsteret minne meg om at jeg alltid vil finne veien hjem, uansett hvor dystert alt ser ut (for å forstå hvorfor, se denne bloggen).


23. sep. 2013

Dagblomst-skjerf


I sommer var jeg med familien min en tur på Folkemuseet på Bygdø. Jeg elsker å gå i "butikkene" der, spesielt i garn og vev-butikken. Der fant jeg et fantastisk italiensk garn som heter Filatura Di Crosa Superior, som er en blanding av cashmere, silke og merinoull. Det var utrolig mykt og lett ,og jeg bare måtte kjøpe noen nøster. Jeg kjøpte to forskjellige farger, bl.a. denne nydelige indigo-fargen.

Mens jeg lurte på hva jeg skulle lage av det, husket jeg på et sjal jeg lagde sist vår, basert på et nydelig mønster jeg fant i Barbara G. Walker's bok serie "A Treasury of Knitting Patterns", som jeg har kalt Dagblomst-sjal. Jeg bestemte meg for å lage et skjerf basert på det samme mønsteret.

Det ble et langt og tykt skjerf, som samtidig ble utrolig lett og mykt. Jeg har laget det til en venn, og håper jeg vil klare å få det frem før vinteren setter inn.


14. sep. 2013

Markjordbær



Det er få ting som smaker så godt som markjordbær. Jeg glemmer aldri første gangen jeg smakte ett. Jeg var veldig skeptisk (som de fleste barn er), og tenkte at noe så smått som gror i veikanten ikke kunne smake spesielt godt. Så feil kan man ta. Jeg glemmer aldri hvor overasket jeg ble da jeg smakte hvor utrolig gode disse små bærene kunne være.


Det er mulig at jeg synes markjordbær smaker spesielt godt fordi de er så vanskelig å få tak i. Først må du finne dem. Og når du har funnet en plante, finner du sjelden mer enn en håndfull bær av gangen. Men jeg tror ikke det er den eneste grunnen. Multer er også vanskelig å få tak i, men markjordbær smaker bedre.

Jeg har forsøkt å lage et sjal som ser ut som et stort jordbær som noen har tatt en bit av. Kanskje ikke den mest praktiske formen, men jeg kunne ikke dy meg. I senteret har jeg brukt et mønster som heter Jordbær, som er en modifikasjon av et mønster jeg fant på internett (slik at det skal passe med fasongen på sjalet). Du kan også finne dette mønsteret i flere bøker, bl.a. i Barbara G. Walker's bok serie "A Treasury of Knitting Patterns". Langs borden har jeg brukt en kant jeg fant i Nancy Bush's bok "Knitted Laces of Estonia", men jeg har gjort noen modifikasjoner, og lagt til noen knopper, slik at det skal se ut som store jordbær langs kanten av sjalet.

Dette sjalet er strikket i et tynt hårete alpakka garn som heter Air fra Du store Alpakka i en dyp rød farge, akkurat som markjordbærene når de smaker som best. Garnet er kanskje litt vel hårete, slik at mønsteret ikke ble så definert som jeg hadde håpet, men alt kan jo ikke bli perfekt.

Det vokser markjordbær hjemme i hagen min, både langs veien og på plenen. Ikke så mange, men nok til at jeg har noe å glede meg til når jeg kommer hjem fra jobb.

12. mai 2013

Snakke med mannen månen



I begynnelsen da jeg startet å blogge følte jeg ofte at jeg snakket med mannen i månen. Jeg skrev bloggene mine, men regnet ikke med at noen så meg.

Jeg følte meg som et nattinnsekt som sirkler ethvert lys det ser i håp om at det er månene, og som etter hvert ender sitt liv fanget i kuppelen på ett av utelysene. Jeg lurer av og til på om dette er en smart ting å gjøre, eller bare et dumt påfunn. Og hvor spennende synes egentlig andre at det jeg skriver er.

Vel, jeg synes det er gøy å blogge, så jeg kommer nok til å fortsette, men jeg følte behov for å få ut tvilen og frustrasjonen ut i noe kreativt. Så jeg strikket dette sjalet som jeg har kalt "Snakke med mannen i månen".

I senteret har jeg brukt et mønster som heter Solfleker (Sun spots), som jeg fant i  Barbara G. Walker's bok serie "A Treasury of Knitting Patterns".  Det ser ut som tusenvis av måner, og jeg antar at det er slik kveldshimmelen må se ut for en møll. Rundt senteret har jeg strikket en sirkel av møll. Jeg har brukt et sommerfuglmønster jeg fant i  Siiri Reimanns book "The Haapsalu Shawl". I endene har jeg brukt en bord jag fant i Nancy Bush's book "Knitted Laces of Estonia". Sjalet er strikket i to like deler, og så sydd sammen for å gi det symmetri.


Jeg strikket sjalet i ett av mine favorittgarn som heter Alchemy of Haiku. Det er en nydelig håndfarget blanding av silke og mohair, og gir en ultra lett og luftig blonde. Sjalet er strikket i sort, og dersom du har det over en lys kjole vil månene lyse gjennom blonden:

Selv om jeg ofte føler at jeg snakker med mannen i månen, hender det likevel at det dukker opp mennesker på den andre siden. F.eks. damen som ville at jeg skulle lage bunadsvotter til en BBC-produksjon, Allers som ville fortelle historien om MiniMe-ene mine, og gamle klassekamerater som jeg ikke hadde hørt fra på mange år.

Jeg liker å høre fra de jeg skriver for, så dersom du leser dette og vil si hei, blir jeg veldig glad dersom du legger igjen en kommentar.


28. apr. 2013

Mitt hav


Et av de mest elskede mønstrene i den Shetlandske tradisjonen med strikking av blondesjal er "Print of the waves". Dette er et nydelig og effektfullt mønster som finnes i flere forskjellige utgaver, både for senteret av sjalet og som bord. Du kan finne flere varianter bl.a. i Sharron Millers bok ”Heireloom knitting”.

Min favoritt når det gjelder bruk av dette mønsteret er nok damen som strikket sitt eget hagegjærde med en "Print of the waves" kantbord. Du kan lese mer om dette gjærdet her. Her er også en link til et gratismønster av et svært vakkert sjal hvor dette motivet er brukt. Denne bloggen er desverre ikke aktiv lengre, men den har mye fin inspirasjon for de som elsker å strikke. 

Dette er mitt lille bidrag til bruken av dette mønsteret. Mitt hav. Et smalt og enkelt skjerf med den enkleste versjonen av dette mønsteret både i senteret og som bord.

Jeg har strikket sjalet i et tynt silke og stål-garn fra Habu i en farge som heter "Ocean blue" (du kan kjøpe dette garnet her). Fargen minner meg om vannet inne i kalderaen på Santorini og om herlige sommerferier ved det Egeiske hav. Strender og lange late dager. Stille, klart og mørkt sjø-grønt varmt vann. Hmmmmm.... Jeg bare elsker det.

17. apr. 2013

Min lille plass i solen


For en drøy uke siden ringte Lena Lindahl, som er journalist i Allers, meg og spurte om hun kunne lage en reportasje om Mini-Me-ene mine. Litt bekymert over hvordan jeg kom til å ta meg ut på store glansede bilder, sa jeg ja. Og i dag var de her og tok bilde av meg, de flest av dukkene mine (de som var tilgjengelige) og noen av de kollegaene jeg har laget dukke til.

Siden de fleste av Mini-Me-ene står på kontorene på jobb, ble reportasjen laget på jobben. Det var veldig hyggelig, og jeg tror det gikk fint (selv om jeg var en smule nervøs). Jeg følte vel kanskje at jeg ikke gjorde meg helt som modell, og smilet ble om mulig litt stivt etter hvert, men de var veldig flinke til å lage en hyggelig stemning og gjøre det til en positiv opplevelse. Jeg rett og slett koset meg.
Jeg lurer virkelig på hvordan dette blir. Jeg vet heller ikke helt når reportasjen kommer, men om det blir bra skal dere få høre mer. Hvis ikke, .... Vel, da får vi heller se på det.

12. apr. 2013

Mio min mio



En kolegaene av meg fikk nettopp en liten jente, og lurte på om jeg kunne lage et baby-teppe til henne. Jeg er alltid glad for en unnskyldning til å lage noe, men jeg advarte henne om at jeg kom til å lage det søtt og roa. Som dere kanskje skjønner er ikke søtt og rosa helt hennes greie. Så for å erte henne litt, laget jeg en rosa strikke blonde med et hvitt kviltet silketeppe under. Kan det bli søtere?

Litt bekymret for hva hun kom til å si, valgte jeg som tema historien om Mio fra boken "Mio min Mio" av Astrid Lindgren. Denne boka har mange dimensjoner, men den historien jeg ønsket at den lille jenta skulle ta med seg videre i livet, var å ha mot til å stå imot mennesker som forsøker å kontrollere deg.
Mio heter egentlig Bosse, og bor i Stockholm. Han har bare en venn i livet og mobbes daglig av de andre barna. En sen kveld, mens han sitter og gråter på en benk i parken, kommer en ånd til ham og forteller at han egentlig er prins i landet Langt borte, og at han skal ta ham med til has far, kongen, som kaller ham Mio.

Mio får endelig oppleve hva det vil si å bli elsket, og han får mange venner. Men han oppdager også at det følger ansvar med det å være prins. I landet Utenfor hersker den onde Ridder Kato med en jernhånd.  Han tar alle ulydige barn til fange, gjør dem om til fugler, og dømmer dem til å sirkle rundt slottet hans for all evighet.
Mio, som er en sky og redd liten gutt, innser at han er den eneste som kan redde barna. Han tar mot til seg, og rir ut i natten med sin beste venn Jumjum for å utfordre Ridder Kato. Fordi han er snill med alle han møter på veien, får han den hjelpen han trenger til å bekjempe ridderen og befri barna.

I sentrum av dette teppet har jeg strikket et mønster som heter "The Ginger bread castle". Jeg husker ikke helt om dette skjer i boka, men jeg har valgt å sette ridderborgen i flammer. Flammemønsteret heter "Bleeding harts", klippene under borgen er et mønster som heter "Pearl shell pattern", mens fuglene som sirkler rundt borgen er et mønster som heter "Shower head". Alle disse mønstrene kan du finne i Barbara G. Walker's bok serie "A Treasury of Knitting Patterns". Teppet er strikket i et nydelig silke- og alpakkegarn fra Du store alpakka som heter Fin, i en mørk gammelrosa farge (229).
Mange av oss møter folk i livene våre som forsøker å få oss til å gjøre ting vi egentlig ikke ønsker å gjøre. Det krever mot å stå opp mot slikt press.

Jeg ønsker den lille jenta alt godt i livet. Jeg håper at hun vil finne mot til å stå mot sin Ridder Kato. Bli den hun ønsker å være. Tenk for seg selv. Ta sine egne beslutninger.

"Mio min Mio".

25. mar. 2013

Litt Glamour til min datter


Min datter Elise var litt sur fordi jeg strikket masse sjal, men ingen til henne. Det var kaldt og hun hadde ingen fine skjerf. Så jeg gikk til butikken og fant et garn som bare måtte bli et skjerf til min datter.

Garnet heter Kid Silk Haze Glamour fra Rowan, og er en silke- og mohairblanding med innvevde paljetter. Paljettene er tvunnet inn med en nylontråd, men den sees heldigvis ikke så godt fordi garnet er relativt fluffy. Jeg fant også favorittfargen hennes (som heter 284 Trance), så hun ble veldig fornøyd da jeg kom hjem og viste henne garnet. Hun ville ha et enkelt skjerf, så jeg laget en versjon "Ti tusen blåveis".

Når det kom til stykket har hun ikke brukt skjerfet enda. Mulig hun synes det er for fancy til å bruke på skolen. Men jeg tenker som så at om et drøyt halvt år er det en ny vinter.