14. okt. 2010

Mitt første Shetlandssjal


Jeg har strikket en del blondesjal i år, etter å ha oppdaget hvor mange nydelige mønstre som finnes der ute. Men jeg hadde ikke forsøkt å strikke et Shetlandsmønster ennå. Jeg hadde for det meste strikket Haapsalu-sjal. De er veldig fine de, men jeg hadde lyst til å forsøke meg på et ringsjal (dvs. et sjal du kan tre gjennom en ring).

Jeg hadde allerede kjøpt en bok om den Shetlandske tradisjonen med strikking av blondesjal på Amazone. Boka heter "Heirloom Knitting" og er skrevet av Sharon Miller. Det var mange fine mønstre i boka, og den gir en fin innføring i historien og hvordan slike sjal er bygget opp, men det var ingen av mønstrene i boka som jeg bare måtte strikke nå med en gang.

Så jeg søkte på nettet etter ulike Shetlandsmønstre, og kom over websiden som Sharon Miller driver. Den heter også Heirloom Knitting, og er aldeles fantastisk. Her ligger det en mengde fantastiske mønstre, garn til å strikke mønstrene i, tips og veiledning og nyttinge linker i tillegg til bøkene hun har skrevet. Her har du alt du måtte ønske deg for å strikket et fantastisk Shetlandssjal på ett å samme sted.

Jeg kjøpte flere mønstre, men jeg bestemte meg for å starte med å strikke et sjal som heter "1Ply Rosebud Shawl". Det var ikke så altfor stort. Det var viktig for meg at to grunner; slik at jeg kunne bli ferdig i rimelig tid og slik at jeg kunne bruke den trerammen jeg allerede hadde laget til Haapsalu-sjalene mine for å blokke ut mønsteret etter at jeg var ferdig med å strikke.



Det tok meg rundt 150 timer å fullføre sjalet. Mye av dette ble gjort på et hotellrom i Tyrkia i sommer, mens jeg og min datter tok siesta fra den varme ettermiddagssolen. Jeg brukte et veldig tynt lysegrått merinoullgarn som ganske enkelt heter "Fine merino", som jeg hadde kjøpt på en amerikansk nettbutikk som heter "Purl soho". Det var litt utfordrende å strikke med slikt tynt garn på pinne nummer 31/2 i varmen, men det gikk fint. Jeg og min datter hadde mange fine ettermiddager, hvor hun spilte GoSupermodel og hørte på Justin Bieber mens jeg strikket.

Sjalet har ligget ferdig en stund nå, men jeg har ikke fått blokket det ut før nå i høstferien. Sjalet målte 155x155 cm og veide 58 gram da det var ferdig. Jeg var litt spent på om jeg skulle klare å tre det gjennom en av ringene mine, men det var ikke noe problem. Jeg hadde laget mitt første ringsjal!

11. okt. 2010

Verdens dyreste julegave


Julen 2007 fikk jeg en lite bok om toving av min svigerinne. Det var en søt liten bok med mange fine mønstre av hvordan man kan lage fine tredimensjonale applikasjoner av tovet strikkestoff. Jeg ble veldig inspirert og fant fram den gamle strikkemaskinen min (som jeg nesten aldri hadde brukt), og kjøpte ullgarn som lot seg tove. Hele den julen gikk med til å lage tovet ullstoff i alle mulige farger.



 
 


De første prosjektene jeg forsøkte meg på var noen små vesker til niesene mine og datteren min, samt dette lille nåletuiet. Endelig fikk jeg orden på alle de nålene som fløt rundt. Nå fikk jeg blod på tann. Jeg laget en lue til nivøen min og en veske til svigerinnen min (som jeg hadde fått boken av). Men det store prosjektet jeg hadde planer om å sy var en varmejakke til å holde meg god og varm på kalde vintermorgener.










Problemet var at jeg hadde en tyve år gammel Bernette symaskin, som ikke kunne stort annet enn å sy rett frem og siksakksøm. Jeg hadde imidlertid lyst til å pynte jakka med applikasjoner av en gammel vinranke, og da trengte jeg å kunne sy for frihånd. Det var i prinsippet mulig på den gamle maskinen, men i praksis ville det ikke bli pent. Så jeg kjøpte meg en ny Bernina med mulighet for frihåndssøm. Når jeg først skulle investere så mye, kjøpte jeg også broderimodulen i tillegg. Det ble 40-årsgaven til meg selv.


Med den nye maskinen var det en lek å applisere de gamle vinstokkene, og jakka ble snart ferdig (om enn litt stor). Men når jeg først hadde en så fin maskin måtte jeg jo forsøke broderimodulen, så jeg broderte noen ballerinasko og min datters navn, for å sy en gympose til ballett-tøyet hennes. Siden jeg på det tidspunktet ikke hadde lært å quilte, ble selve gymposen ikke så veldig pent. Det var opplagt at jeg måtte lære å quilte når jeg først hadde kjøpt en slik fin symaskin.

Så jeg gikk inn på Amazon.com for å finne bøker om quilting, leste meg opp og kjøpte kutteutstyr, stoffer, vatt, fine quiltetråder og alt annet som trengs for å quilte. Jeg oppdaget at jeg elsket å quilte, og stofflageret mitt fyller nå et helt skap.


Å begynne å quilte gav meg tilbake gløden ved å lage håndarbeid. Jeg hadde ikke gjort så mye etter at jeg fikk barn (hadde andre ting å drive med noen år), men nå var hun blitt så stor at jeg kunne fortape meg i timesvis i mine egne saker.

Etter dette har jeg fått en fornyet glede av å lære nye teknikker, som pjoning, hekling av amiguramier og strikking av tynne blondesjal. Jeg hadde trolig heller ikke begynt på et stort bunadsprosjekt uten ny symaskin og fornyet glød på håndarbeidsfronten. I en alder av 42 er også mesteparten av de store investeringene i livet nedbetalt, og jeg har råd til å dyrke hobbyene mine alt jeg bare orker.

Alt i alt må det kunne sies at den lille boka jeg fikk til jul for snart tre år siden ble den dyreste julegaven jeg noen sinne har fått.