19. des. 2011

En skogmodell


Jeg har hatt et prosjekt i år, hvor jeg har laget en liten miniversjon av alle de kvinnlige kollegaene mine til bursdagen deres (se Mini-Me-serien). Til jul laget jeg en liten miniversjon av alle de mannlige kollegaene. Her er den første; Mini-Bjart. Eller snarere Mikro-Bjart.

Bjart er svært modig når det gjelder å ta diskusjoner han mener er verd å ta. Der vi andre skygger unna når stormen raser som verst, tør Bjart å gå ut. En av de største diskusjonene han har hatt var hvorvidt økt bruk av faste biobrensel til oppvarming var bra eller ikke for miljøet. Han ble skjellt ut av både ministre og andre forskere, men det viste seg til slutt at han hadde rett.

Derfor syntes jeg det var passende at Mikro-Bjart går i skogen sin. Som bonus elsker Bjart å ferdes i skog og mark, og han hører liksom hjemme der.

6. des. 2011

Jakke med sørgepilblad


Jeg har to lidenskaper knyttet til strikking; å strikke med alpakka garn og strikke kunst-strikk. Jeg ville veldig gjerne kombinere disse to lidenskapene i en genser. Det jeg kom opp med var denne jakken, som er strikket i Tynn Alpakka fra Du store alpakka. 


Den er basert på et av mine favorittmønstre fra den Estiske tradisjonen med blondestrikk. Mønsteret heter sørgepilblad. Jeg har brukt det før i et sjal jeg strikket i sommer, som hette Sørgepil-sjal, men jeg tenkte det også ville være fint i en jakke. Dvs, jeg begynte egentlig på jakka først, i fjor vinter. Men jeg ble ikke ferdig før våren, så den ble liggende frem til i høst, hvor jeg endelig gjorde den ferdig.
Grunnen til at den ble liggende var at den ble litt stor i og med at det var litt vanskelig å beregne størrelsen på øyemål på grunn av alt mønsteret. Jeg forsøkte etter beste evne å beregne hvor mange masker jeg trengte ut fra strikkefastheten, men da jeg skulle beregne armlengden glemte jeg meg, og forsøkte å ta det på øyemål. Det gjorde at ermene ble litt for lange, men det løste jeg ganske enkelt ved å bare legge dem litt opp. Så bare heklet jeg kanten utenpå. Det gikk helt fint.

Jeg skal skrive ned mønsteret slik at de som ønsker det kan strikke jakken. Det tar litt tid å renskrive notatene mine. Håper å få mønsteret ferdig før jul.

4. des. 2011

Ribbestrikket alpakkagenser


Det er en stund siden jeg har skrevet i bloggen, men det betyr ikke at jeg ikke har laget ting. Her er en av de tingene jeg har strikket i høst. Det er en god gammel ribbestrikket genser med høy hals i alpakka. Jeg elsker slike gensere. De er varme, lette å strikke og i en klassisk design. Det er fint en gang i blant å lage noe som kan brukes til hverdags.


Genseren er strikket i Tynn Alpakka fra Du store alpakka. Jeg fant mønsteret gratis på Du store alpakkas hjemmeside. Du finne mønsteret i dette nummeret av Strikk (mønster nr. 9). Mønsteret er lett å følge, og går fort å strikke.

Det er den andre gangen jeg strikker denne genseren. Jeg har strikket den i grå før. Jeg har også strikket det sjalet som hører til, i grått. Det er deilig og varmt, og kan brukes til hverdags (i motsetning til alle blondesjalene mine). Dette er absolutt en genser (og et sjal) jeg vil anbefale å strikke, både for nybegynnere og for mer erfarne strikkere.

23. okt. 2011

Damask


Jeg fant et nydelig sjal som heter Damask på en av mine favorittblogger, A passion for knitted Laces. Det var slik jeg fant alle de nydelige sjalene av Kitman Figueroa. Jeg forelsket meg helt i dette sjalet, og måtte bare strikke det.


På oppskriften er sjalet strikket i et blankt, glatt garn. Jeg hadde imidlertid lyst på et litt mer lunt garn, så jeg strikket sjalet i et alpakka garn som heter Tynn Alpakka, fra Du store Alpakka. Det er et deilig garn å strikke i, og gir et mykt, varmt og lunt sjal.

Sjalet er relativt enkelt å strikke, mye enklere enn det ser ut. På grunn av at det er strikket i et så tykt garn går det ganske fort. Jeg vil absolutt anbefale dette sjalet, og man trenger heller ikke være veldig erfaren for å få det til.



25. sep. 2011

Pulsvanter fra Ål i Hallingdal

Da jeg var på besøk hos min far i sommer, skulle jeg vise ham hvilken bunad jeg hadde sydd i vinter. Han dro fram bunadsleksikonnet sitt, som han hadde kjøpt på salg. Han var veldig fornøyd, fordi han hadde fått en bok på kjøpet som hette "Håndplagg til bunader og folkedrakter" av Heidi Fossnes.

Dette viste seg å være en perle av en bok, og jeg forelsket meg umiddelbart. Temaet for boka var å lage håndarbeidsprosjekter av gamle hansker, votter og pulsvanter som ligger rundt på norske museer. Hun har reist rundt og tatt bilder av de gamle håndplaggene, og laget kopier av dem. De fleste av håndplaggene er fra midten til slutten av 1800-tallet, men noen er også eldre.

Mange av disse prosjektene er utrolig vakre, og boka inneholder bilder av både de gamle håndplaggene og den nye kopien. Jeg forelsket meg pladask i flere av dem, bl.a. disse, som er noen pulsvanter fra Ål i Hallingdal. Det står ikke hvor gamle disse hanskene er, men de er å finne på Drammen Museeum.

Mønsteret i boka var lette å følge, men den krever en del forkunnskaper fordi hun ikke bruker tid på å forklare alle teknikkene, bare de mest spesielle. Det var forresten vanskeligere å brodere på strikket stoff enn jeg hadde forestillt meg, men det gikk lettere etter hvert. Den store utfordringen lå i å overføre mønsteret som skulle broderes over på hanskene. I boka foreslås det å sy på frihånd. Jeg tok imidlertid ikke helt sjansen på det, så jeg benyttet en teknikk fra quilting. Her tegnes mønsteret over på tyll-stoff. På grunn av hullene i tyllen, er det bare å følge linjene i mønsteret med en penn, så vil mønsteret bli overført. Det eneste problemet mitt var at alle stoffpennene mine hadde tørket ut, så jeg brukte en vanlig tusjpenn. Det ble litt klinete når jeg skulle brodere (og anbefales derfor ikke), men det gikk bra likevel.

Dette var det første forsøket mitt. Jeg synes de ble veldig fine, så jeg tror nok jeg vil forsøke meg på flere av de andre mønstrene i boka.

24. sep. 2011

Påfuglsjal nummer 2

Jeg har strikket en serie med sjal designet av Kitman Figueroa. Det første jeg prøvde var et sjal som heter "Peacock Shawlette". Jeg synes dette påfuglsjalet var så fint, at jeg bare måtte lage ett til. Dette laget jeg i Fin fra Du store Alpakka. Dette er et nydelig garn i en blanding av silke og baby-alpakka.

Det er aldeles nydelig å strikke blondesjal med dette garnet. De hadde noen aldeles nydelige håndfargede varianter. Jeg har bruk en av dem her, som er en blanding av blå, turkise og sjøgrønne nyanser. Jeg har forelsket meg helt i dette garnet.

Jeg blokket ut dette sjalet, men jeg har en følelse at det vil være tilstrekkelig å dampe det.

20. sep. 2011

Påfugl-sjal

Jeg har lenge strikket florlette blondesjal, både basert på Estiske of Shetlandske mønstre. Jeg hadde imidlertid lyst til å strikke noen sjal i litt tykkere garn, til bruk som skjerf om vinteren. Jeg fant en serie mønster designet av Kitman Figueroa på nettet. Jeg kjøpte flere, men det første jeg prøvde var dette, som heter "Peacock Shawlette".

Skjalet er strikket i Tynn Alpakka fra Du store alpakka. Jeg forsøkte å finne en farge som passet til påfuglmønsteret, men den ble litt mørk. Men i sollys er den veldig fin, med en nyanse av grønt i seg.

Det var veldig gøy å strikke slike sjal, og så går det veldig fort. Dette sjalet strikket jeg på to kvelder. Dersom man ikke har strikket mønstersjal før er dette et sjal det er fint å starte med. Det var så gøy at jeg strikket fire sjal til i samme slengen (skal poste dem på bloggen utover høsten). Planen er å gi dem bort til diverse venner og familie til jul i år.

Til slutt vil jeg bare takke min datter Elise, som, om enn motvillig, stilte opp som modell for meg.

14. sep. 2011

Bringeklut og belte

Da er jeg ferdig med å brodere bringeklut og belte til min datters Hardangerbunad. De er brodert i korssting, siden alle matrialpakkene fra Heimen er basert på korsting. For å få tak i ett i perler, må man bestille ferdig brodert fra Husfliden. Siden poenget var å lage en bunad til min datter selv, var ikke det aktuelt. Jeg har imidlertid laget et mønster til en perlebrodert bringeklut og belte basert på bilder på nettet. Tenkte jeg skulle brodere ett sett i perler også, så har hun noen å velge mellom.

Nå som beltet og bringekluten er ferdig, skal jeg begynne på Hardangersømmen på forklet. Siden jeg ikke hadde gjort det før, spurte jeg svigermoren min om jeg kunne låne noen bøker av henne. I helgen kom hun på besøk, og da hadde hun med ikke bare med hefene jeg skulle låne, men også en liten bringeklut i perlebroderi som hun hadde laget av noen rester (se bildet til venstre). Den var ganske liten, siden hun hadde litt lite stoff igjen, men hvis vi er heldig kan vi bruke den de første årene, før datteren min er blitt stor nok til å bruke de andre bringeklutene jeg har laget og skal lage.

Jeg har såvidt begynt å brodere litt hardangersøm. Jeg startet på en liten pung for å øve meg litt (se bildet til høyre). Det var mye lettere enn jeg hadde fryktet, så jeg har begynt å brodere på linforklet. Jeg kommer også til å brodere et litt mindre forkle i bomull til de første årene. Svigermor tok også med seg forkle til sin Hardangerbunad, som er et ganske lite bomullsforkle. Det hadde et veldig fint mønster, så jeg tenkte det ville være fint å brodere et slikt forkle også, så kan bestemor og barnebarn stå i stil.

Jeg har så vidt begynt på kolstersømmen på linforklet. Det er mye tyngre å brodere enn prøven, i og med at alt er mye mindre, men det går ganske fort unna. Jeg fant ikke stoff til bomullsforklet i kritthvitt, bare i eceu, men jeg har bestilt stoff på nettet. Jeg får ikke startet på bomullsforklet før jeg får stoffet, men da tror jeg at jeg bør sy dette forklet først. Jeg tør ikke klippe i linforklet før jeg har øvet meg på bomullsforklet, siden det er litt større i maskene. Målet er å ha forklene ferdig før jul.

30. aug. 2011

Dronning Sofias sjal


Jeg har designet flere sjal i sommer, bland annet dette, som jeg har kallt Dronning Sofias sjal. Hovedmønsteret er hentet fra et sjal som ble gitt til dronning Sofia av Spania da hun og Kong Juan Carlos besøkte Estland i mai 2009. Dette mønsteret er imidlertid mye eldre, og det finnes sjal med dette mønsteret i Estiske strikkemagasiner tilbake til 1970-tallet.

Jeg liker dette mønsteret svært godt. Det er symmetrisk, og kombinasjonen med små og store ruter, og diamantene med knopper som popper opp synes jeg er spesielt fin. Mønsteret er faktisk litt mer komplisert å strikke enn det ser ut, og dette er muligens ikke det sjalet man bør starte med dersom man ikke har strikket slike sjal før.

Jeg valgte en klassis Estisk design på mønsteret, men et stort midtparti med hovedmønstert, en smal innerbord med rillestrikk og en noe bredere ytterbord. Ytterborden på det sjalet som ble gitt til dronning Sofia var litt anderledels enn den jeg valgte, ved at den er strikket for seg og sydd på i etterkant. Jeg er imidlertid ikke så veldig glad i å sy på bordene i ettertid (muligens fordi jeg er litt lat), så jeg valgte en avrundet bord med knopper som ble strikket rett på arbeidet.

Jeg liker at sjalene mine faller litt tungt, så jeg valgte et lammeullsgarn som heter Lacy Lamb fra Sapphire. Dette er et nydelig, elastisk og tynnt garn, og du trenger bare to nøster av dette garnet for å strikke dette sjalet. Jeg må innrømme at garnet var litt mer elastisk enn jeg hadde regnet med, slik at sjalet ble litt større enn forventet etter at det ble blokket ut.


Jeg har valgt å legge ut mønsteret til dette sjalet gratis. En link til fila finner du HER. For å laste ned fila trykker du på "File" og "Download original". Jeg håper det skal være mulig å forstå og følge oppskriften. Du må gjerne kopiere mønsteret, gi det til andre eller inkludere det på din egen blogg, men jeg setter pris på om du refererer til meg når du gjør det.




18. aug. 2011

Mini-Taran

Møt Mini-Taran. Hun er ikke helt som de andre Mini-Me-ene. Hun har sko, nærmere bestemt sølvboots, og så er hun mye mer bøyelig og tøyelig enn de andre. Hun har fått sko, fordi hun skal gis til sjefen min, Taran. Jeg synes at sjefens dukke måtte skille seg litt fra resten, og hun fikk dermed sko. Jeg skal heller ikke stikke under en stol at jeg er litt fasinert av sølvbootsene til Taran, og jeg kunne ikke helt dy meg. Grunnen til at hun har bøyelige ledd er at hun driver med yoga. Disse leddene gjør at hun kan bøye seg i stillinger de andre Mini-Me-ene bare kan drømme om. Posituren på bildet over kalles "Treet", og en en øvelse for balanse.

På bildene nedenfor er Mini-Taran avbildet i ulike positurer, henholdsvis "bred krigerstilling", "kongelig danser", "duen", "kamelen" og en klassisk lotusstilling. På grunn av Mini-Tarans bøyelighet kan hun i grunnen settes i hvilken som helst stilling (ved hjelp av noen knappenåler og noe å hvile seg mot).

Mini-Taran er som de andre Mini-Me-ene en modifikasjon av Beth Webbers dukke "Mini Free Spirit". Ideen til hvordan jeg skulle lage leddene hennes fikk jeg fra en Beth's andre dukker, som heter "Pocket Free Spirit". Du kan finne mønstre til disse dukkene og mange andre fine dukker, med klær og tilbehør, på bloggen hennes "By hock by hand".




Håret til Mini-Taran er laget av Tynn Alpakka fra Du store alpakka. Øynene er fra Sunchatcher Eyes, og selve dukken er heklet i et acrylgarn jeg fant på Craft designs 4 you som heter Red Heart Super Saver. Skjørtet hennes er heklet av sytråd, og toppen hennes er heklet i et tynnt heklegarn fra DMC. Jakken er heklet i et ullbrodergarn fra Appelton som jeg fant på Husfliden, og sølvbootsen er heklet i Metallic Fine fra Ancor.

Parketten er heklet av et garn som heter Rosendahl, som jeg fant på den lokale Nille-butikken, mens yogamatten er heklet i diverse restegarn. Hun har også fått et dukkestativ slik at hun er i stand til å stå samtidig som hun gjør diverse yogastillinger.

Mini-Taran skal gis til sjefen min Taran på hennes 50-årsdag nå i august.

12. aug. 2011

Sørgepil-sjal


Et av mine absolutte favoritt-mønstre blandt den Estiske tradisjonen med blondestrikking er av et sørgepilblad. Det er et relativt enkelt mønster å strikke, og det er et harmonisk mønster som gir en flott effekt når det blokkes ut. Jeg får alltid en litt melankolsk følelse inni meg når jeg ser på mønsteret, og jeg tenker ofte på min mor og min bror som gikk bort så altfor tidlig. Jeg ville lage et sjal med dette mønsteret til minne om dem. Et enkelt og rent sjal, med bare sørgepil mønsteret og en ytre bord.

Jeg ønsket også at sjalet skulle falle litt tungt, så jeg valgte et lammeullsgarn som heter Lacy Lamb. Dette er et nydelig, elastisk og tynnt garn, og du trenger bare to nøster av dette garnet for å strikke dette sjalet. Jeg må innrømme at garnet var litt mer elastisk enn jeg hadde regnet med, slik at sjalet ble litt større enn forventet etter at det ble blokket ut.

Jeg rakk ikke blokke ut sjalet før jeg dro på sommerferie i juli. På vei hjem fra ferien møtte vi spesialtroppene fra politiet på vei ut til Utøya. Det ble derfor en litt spesiell opplevelse å  blokke ut dette sjalet mens jeg hørt på nyhetene, og jeg vil nok alltid assosiere dette sjalet, ikke bare med de jeg engang mistet, men også med de fryktelige hendelsene i Oslo og på Utøya.

Jeg har valgt å legge ut mønsteret til dette sjalet gratis. En link til fila finner du HER. For å laste ned fila trykker du på "File" og "Download original". Jeg håper det skal være mulig å forstå og følge oppskriften. Du må gjerne kopiere mønsteret, gi det til andre eller inkludere det på din egen blogg, men jeg setter pris på om du refererer til meg når du gjør det.

29. jun. 2011

Hardangerbunad til min datter

Svigermor sydde en bunad til min datter da hun var fem år (se bildene under). Hun valgte en Hardangerbunad både fordi hun hadde hatt en selv da hun var barn, og fordi min datters oldemor kommer fra Ulivik i Hardanger. Bunaden bestod av det gamle livet og lua fra min svigermors barnebunad, med ny stakk, skjorte, forkle, belte og bringeklut, som svigermor broderte med perler. Den var utrolig fin, og datteren min elsket den.

Med en del tilpassninger klarte vi å bruke denne bunaden helt frem til i fjor, men i år nyttet det ikke lengre. Den var for liten, samme hva jeg gjorde. Det skapte en del frustrasjon over hva man da skal ha på seg på 17. mai. Jeg kjøpte mange fine klær, men hun ville ikke ha noe som ikke var rødt og svart. Vi endte opp med å finne noe tøy i skapet i rødt og svart, men hun var tydlig forlegen. Spesielt fordi alle jentene i klassen (med ett unntak som også hadde vokst ut av bunaden) hadde på seg bunad.

Så da var det på tide å sy en ny bunad til henne. Jeg så forsåvidt ikke det som et problem, i og med at jeg ble litt rastløs etter at jeg ble ferdig med Vest-Telemarkbunaden min til påske. Problemet er at hun bare er 10 år, og i en mellomfase: Barnebunader er litt små, og vil kunne brukes kun noen få år, mens en voksenbunad vil kreve en god del tilpassninger de første årene. Jeg endte likevel på den siste løsningen, i og med at Hardangerbunaden er relativt enkel å tilpasse, med lite broderier på stakken. Så får vi se om det faktisk er mulig å få den ned til den størrelsen jeg trenger de første årene, eller om hun må vente noen år før jeg kan gjøre den ferdig. Det blir spennende.

Jeg har allerede bestillt en materialpakke. Datteren min er mindre og nettere bygd enn meg, så jeg brukte min størrelse som maksimum da jeg bestilte bunaden. Jeg har heller ikke bestilt skjorte, i og med at det er veldig vanskelig å tilpasse den til en vokseperiode. Jeg får heller kjøpe noen generelle bunadsskjorter til henne frem til hun blir utvokst, så kan jeg lage en fin linskjorte med masse hardangersøm til henne da.

Jeg var også bekymret over størrelsen på belte og bringekluten, i og med at perlebroderier ofte blir litt stive og uformelige. De vil derfor bli litt problematisk å tilpasse i en vokseperiode. Men jeg oppdaget fort at Heimen Husflid, hvor jeg bestilte materialpakken, kun tilbyr korstingsbroderier dersom man skal sy bunaden selv. Disse er mye mer formelige, og det gjør det lettere å legge inn beltet, og putte en større del av bringekluten inn under livet de første årene.

De fleste tingene måtte bestilles, men beltet og bringekluten hadde de mønsterpakker på i butikken. Jeg har så vidt begynt å brodere bringekluten. Det går relativt fort og greit, i og med at det bare er korssting. Håpet er at jeg er ferdig med disse før materialpakken kommer.

Utfordringen kommer med Hardangersømmen på forklet. Jeg har ikke sydd Hardangersøm før, og jeg gleder meg veldig til å prøve. Jeg har kjøpt noen små tøyposer med Hardangersøm (til å putte bunadssølv i), som jeg skal øve meg på. Det er også mulig at det blir litt vanskelig å justere størrelsen på forklet med alderen, så jeg planlegger å sy et barneforkle i bomull først, som hun kan vokse i. Så får hun koneforklet med fin skjorte til konfirmasjonen. Kanskje jeg broderer belte og bringeklut i perler samtidig.

Jeg har mao en svært komplisert og langvarig plan for bunadsprosjektet til min datter. Jeg er imidlertid optimistisk, om enn realistisk, med hensyn til om jeg klarer å sy bunaden hennes tilstrekkelig inn de første årene. Går det, så går det. Hvis ikke, må hun nok pent bruke noe annet tøy et par år, men forhåpentligvis får hun ny bunad allerede neste 17. mai.