Indigo i grønt

Jeg elsker Jason Mraz, og en av favorittsangene mine er "I never knew you". Jeg har alltid forestilt meg at det handler om en man som våkner opp en morgen og har glemt alt. Når han møter kjæresten sin, vet han at han kjenner henne og at han elsker henne, men han kan ikke huske noen av de stundene de har hatt sammen. Han spør henne en masse spørsmål i et forsøk på å finne tilbake til det de en gang hadde.

Det er spesielt en strofe i sangen som festet seg hos meg. Han ser på henne og ser at hun har på seg brunt og spør "Maybe your favourite colour is brown". Men i hodet sitt hører han en stemme som sier det han vet er sant; "Indigo enlivened in green". Han forsøker å resonnere seg frem til minnene basert på observasjoner, men dypest i hjertet vet han svaret, bare fordi han elsker henne.

En dag jeg var ute for å kjøpe tynt garn til et av sjalene mine oppdaget jeg et nydelig tykt garn fra Rowan som heter "Thick'n' Thin". De hadde en nydelig kombinasjon av indigo og grønt som minnet meg om denne sangen. Jeg måtte jo bare kjøpe litt for å lage noe av dette garnet.

Når jeg sitter å strikker på kalde vinterkvelder pleier jeg å ha på meg en varmejakke. Jeg måtte bare lage en slik jakke av dette garnet. Når jeg sitter og strikker sjalene og skjerfene mine denne vinteren kan jeg hylle meg inn i en tykk varm jakke som minner meg om sann og evig kjærlighet.

Valentinsdagsskjerf

I fjor laget jeg et sjal som heter Valentinsdags-sjal. Dette sjalet er dekket av hjerter; i senteret, langs sidene og på kantene. Jeg likte dette sjalet så mye at jeg ville lage et skjerf basert på det samme mønsteret.

Jeg trengte imidlertid en ny kant, siden jeg ønsket at sidene var rette (noe de ikke var på sjalet). Jeg lette i alle bøkene mine, men fant ingen border som lignet på hjerter. Så jeg måtte lage min egen. Jeg forsøkte å få den til å se så mye ut som et hjerte som jeg bare klarte, men knopper inni, slik at hjertene fikk litt fylde.

Til dette skjerfet brukte jeg et nydelig Italiensk garn som heter Filatura Di Crosa Superior. Dette garnet er en nydelig blanding av cashmere, silke og merino ull. Jeg kjøpte dette garnet på Folkemuseet på Bygdø. Jeg har brukt dette garnet tidligere i Dagblomst-skjerfet. Jeg simpelthen elsker dette garnet. Det gir et luftig, lett, varmt, tykt, fluffy og mykt skjerf for de kalde vinterdagene.

Jeg ønsker å gi dette skjerfet til noen jeg er glad i, slik at det kan varme hjertet i tillegg til halsen i vinter.

Stjernelys gjennom nattkikkert

Jeg ønsket å lage et rektangulært ring-sjal av mønsteret Stjernelys gjennom løvtak. Jeg ville lage et enkelt brudesjal, hvor man kunne skimte sjernelyset gjennom et hav av blader.

Jeg brukte et tynt merino ullgarn som heter Fine Merino til dette sjalet. Det er veldig tynt og lett, og gir en nesten usynlig blonde. Jeg har brukt dette garnet før på sjal som Vakre vinkler, Tistelsjal og Mitt første Shetlandssjal.


Jeg tenkte at sennep ville være en fin farge, men der tok jeg veldig feil (noe jeg raskt oppdaget). Fargen fikk sjalet til å se ut som om man så på nattehimmelen gjennom en nattkikkert; alt i en slags gulgrønn farge. Av den grunn gjorde jeg sjalet noe mindre enn det jeg opprinnelig hadde planlagt.


Heldigvis for meg lyver fargene på disse bildene noe, slik at fargen ikke ser fult så ille ut. Uansett vil dette mønsteret minne meg om at jeg alltid vil finne veien hjem, uansett hvor dystert alt ser ut (for å forstå hvorfor, se denne bloggen).