Å sy en Vest-Telemarkbunad

Etter 17. mai i år bestemte jeg meg for at nå var det på tide å skaffe meg en bunad. Siden jeg elsker å lage ting, så jeg det å sy min egen bunad som den neste store utfordringen. En dag i begynnelsen av juni gikk jeg opp til Husfliden i lunsjen for å bestille en materialpakke.

Jeg var litt usikker på hva slags bunad jeg skulle velge. Jeg vokste opp i Vest-Agder, men jeg har aldri likt Vest-Agder bunaden, hverken med rynkestakk, plisséstakk eller med stripestakk. Min mor hadde en helt sort Grafferbunad. Den var ganske fin, men den versjonen av Grafferbunaden som selges på Husfliden har livstykke av rød eller grønn brokade uten broderier og blå stakk, og da blir den ikke helt den samme bunaden som mamma hadde.

Så da gikk jeg på jakt etter bunader fra der hvor slekta mi kommer fra. Mamma og hennes familie er fra Ski i Akershus, så der var det ikke så mye å hente. Min farfars familie kommer imidlertid fra Kragerø/Bamle-området og min farmors familie kommer fra Gjerstad. Dermed måtte det bli en Vest-Telemarksbunad.

Det tok litt tid før vyrke var ferdig. Først hadde de problemer med å skaffe det røde ullstoffet til trøya. Etter det måtte de lage mønsteret til skjorta på nytt, men i begynnelsen av september kom endelig pakken. Den var så full at lokket ikke gikk igjen. Jeg kjøpte det mest nødvendige av sølvet (dvs. det som skal sys på bunaden), og gikk glad og fornøyd hjem.

Jeg har ikke sydd plattsøm før, men jeg tenkte at så vanskelig kan det da ikke være. Mønsteret er jo tegnet på stoffet. Jeg startet med pungen slik at det ikke ville bli så dyrt å fikse dersom jeg gjorde noe galt. På den måten tenkte jeg å få litt trening før jeg begynte på de virkelig dyre tøystykkene.

Det viste seg å være en større utfordring å brodere enn forventet. Det største problemet er det grove ullstoffet. For å få jevne fine kanter i broderingen må man ofte stikke nålen ned på ulike steder i tråen stoffet er vevet av. Man kan ikke bare bruke de naturlige hullene i selve veven. Siden tråen er relativt stramt spunnet er det av og til litt problematisk. Det krevde også litt trening å få en fin vinkel på stingene over hele området som skulle sys. Jeg fant fort ut at det gikk mye lettere når jeg brukte broderiramme, og snart fant jeg ut hvordan jeg måtte angripe hver fjær for å få den rette vinkelen på stingene.

Jeg har bare fått sydd ferdig halve pungen, i og med at jeg har hatt en del andre prosjekter jeg måtte ferdigstille først. Men i løpet av høstferien vil de bli ferdig, og da kan jeg konsentrere meg fult og helt om bunaden. Jeg skal på bunadskurs i midten av november, så da må stakken og livet være brodert ferdig, slik at jeg kan benytte kursdagene til å sette sammen bunaden. Jeg tror det kommer til å bli en fin vinter, og forhåpentligvis blir jeg fin i ny bunad allerede neste 17. mai.