Verdens dyreste julegave

Julen 2007 fikk jeg en lite bok om toving av min svigerinne. Det var en søt liten bok med mange fine mønstre av hvordan man kan lage fine tredimensjonale applikasjoner av tovet strikkestoff. Jeg ble veldig inspirert og fant fram den gamle strikkemaskinen min (som jeg nesten aldri hadde brukt), og kjøpte ullgarn som lot seg tove. Hele den julen gikk med til å lage tovet ullstoff i alle mulige farger.



 

 

De første prosjektene jeg forsøkte meg på var noen små vesker til niesene mine og datteren min, samt dette lille nåletuiet. Endelig fikk jeg orden på alle de nålene som fløt rundt. Nå fikk jeg blod på tann. Jeg laget en lue til nivøen min og en veske til svigerinnen min (som jeg hadde fått boken av). Men det store prosjektet jeg hadde planer om å sy var en varmejakke til å holde meg god og varm på kalde vintermorgener.

Problemet var at jeg hadde en tyve år gammel Bernette symaskin, som ikke kunne stort annet enn å sy rett frem og siksakksøm. Jeg hadde imidlertid lyst til å pynte jakka med applikasjoner av en gammel vinranke, og da trengte jeg å kunne sy for frihånd. Det var i prinsippet mulig på den gamle maskinen, men i praksis ville det ikke bli pent. Så jeg kjøpte meg en ny Bernina med mulighet for frihåndssøm. Når jeg først skulle investere så mye, kjøpte jeg også broderimodulen i tillegg. Det ble 40-årsgaven til meg selv.

Med den nye maskinen var det en lek å applisere de gamle vinstokkene, og jakka ble snart ferdig (om enn litt stor). Men når jeg først hadde en så fin maskin måtte jeg jo forsøke broderimodulen, så jeg broderte noen ballerinasko og min datters navn, for å sy en gympose til ballett-tøyet hennes. Siden jeg på det tidspunktet ikke hadde lært å quilte, ble selve gymposen ikke så veldig pent. Det var opplagt at jeg måtte lære å quilte når jeg først hadde kjøpt en slik fin symaskin.

Så jeg gikk inn på Amazon.com for å finne bøker om quilting, leste meg opp og kjøpte kutteutstyr, stoffer, vatt, fine quiltetråder og alt annet som trengs for å quilte. Jeg oppdaget at jeg elsket å quilte, og stofflageret mitt fyller nå et helt skap.

Å begynne å quilte gav meg tilbake gløden ved å lage håndarbeid. Jeg hadde ikke gjort så mye etter at jeg fikk barn (hadde andre ting å drive med noen år), men nå var hun blitt så stor at jeg kunne fortape meg i timesvis i mine egne saker.

Etter dette har jeg fått en fornyet glede av å lære nye teknikker, som pjoning, hekling av amiguramier og strikking av tynne blondesjal. Jeg hadde trolig heller ikke begynt på et stort bunadsprosjekt uten ny symaskin og fornyet glød på håndarbeidsfronten. I en alder av 42 er også mesteparten av de store investeringene i livet nedbetalt, og jeg har råd til å dyrke hobbyene mine alt jeg bare orker.

Alt i alt må det kunne sies at den lille boka jeg fikk til jul for snart tre år siden ble den dyreste julegaven jeg noen sinne har fått.