Hardangerbunad til min datter

Svigermor sydde en bunad til min datter da hun var fem år (se bildene under). Hun valgte en Hardangerbunad både fordi hun hadde hatt en selv da hun var barn, og fordi min datters oldemor kommer fra Ulivik i Hardanger. Bunaden bestod av det gamle livet og lua fra min svigermors barnebunad, med ny stakk, skjorte, forkle, belte og bringeklut, som svigermor broderte med perler. Den var utrolig fin, og datteren min elsket den.

Med en del tilpassninger klarte vi å bruke denne bunaden helt frem til i fjor, men i år nyttet det ikke lengre. Den var for liten, samme hva jeg gjorde. Det skapte en del frustrasjon over hva man da skal ha på seg på 17. mai. Jeg kjøpte mange fine klær, men hun ville ikke ha noe som ikke var rødt og svart. Vi endte opp med å finne noe tøy i skapet i rødt og svart, men hun var tydlig forlegen. Spesielt fordi alle jentene i klassen (med ett unntak som også hadde vokst ut av bunaden) hadde på seg bunad.

Så da var det på tide å sy en ny bunad til henne. Jeg så forsåvidt ikke det som et problem, i og med at jeg ble litt rastløs etter at jeg ble ferdig med Vest-Telemarkbunaden min til påske. Problemet er at hun bare er 10 år, og i en mellomfase: Barnebunader er litt små, og vil kunne brukes kun noen få år, mens en voksenbunad vil kreve en god del tilpassninger de første årene. Jeg endte likevel på den siste løsningen, i og med at Hardangerbunaden er relativt enkel å tilpasse, med lite broderier på stakken. Så får vi se om det faktisk er mulig å få den ned til den størrelsen jeg trenger de første årene, eller om hun må vente noen år før jeg kan gjøre den ferdig. Det blir spennende.

Jeg har allerede bestillt en materialpakke. Datteren min er mindre og nettere bygd enn meg, så jeg brukte min størrelse som maksimum da jeg bestilte bunaden. Jeg har heller ikke bestilt skjorte, i og med at det er veldig vanskelig å tilpasse den til en vokseperiode. Jeg får heller kjøpe noen generelle bunadsskjorter til henne frem til hun blir utvokst, så kan jeg lage en fin linskjorte med masse hardangersøm til henne da.

Jeg var også bekymret over størrelsen på belte og bringekluten, i og med at perlebroderier ofte blir litt stive og uformelige. De vil derfor bli litt problematisk å tilpasse i en vokseperiode. Men jeg oppdaget fort at Heimen Husflid, hvor jeg bestilte materialpakken, kun tilbyr korstingsbroderier dersom man skal sy bunaden selv. Disse er mye mer formelige, og det gjør det lettere å legge inn beltet, og putte en større del av bringekluten inn under livet de første årene.

De fleste tingene måtte bestilles, men beltet og bringekluten hadde de mønsterpakker på i butikken. Jeg har så vidt begynt å brodere bringekluten. Det går relativt fort og greit, i og med at det bare er korssting. Håpet er at jeg er ferdig med disse før materialpakken kommer.

Utfordringen kommer med Hardangersømmen på forklet. Jeg har ikke sydd Hardangersøm før, og jeg gleder meg veldig til å prøve. Jeg har kjøpt noen små tøyposer med Hardangersøm (til å putte bunadssølv i), som jeg skal øve meg på. Det er også mulig at det blir litt vanskelig å justere størrelsen på forklet med alderen, så jeg planlegger å sy et barneforkle i bomull først, som hun kan vokse i. Så får hun koneforklet med fin skjorte til konfirmasjonen. Kanskje jeg broderer belte og bringeklut i perler samtidig.

Jeg har mao en svært komplisert og langvarig plan for bunadsprosjektet til min datter. Jeg er imidlertid optimistisk, om enn realistisk, med hensyn til om jeg klarer å sy bunaden hennes tilstrekkelig inn de første årene. Går det, så går det. Hvis ikke, må hun nok pent bruke noe annet tøy et par år, men forhåpentligvis får hun ny bunad allerede neste 17. mai.