Liljekonvaller

En av de mest elskede temaene i Estisk blondestrikk er liljekonvaller (Lillies of the Vally). Det finnes et uttall av liljekonvall-mønstre. Felles for dem alle er at de har liljekonvall-knopper på en buet gren.

Jeg måtte jo ha et liljekonvall-sjal til bokprosjektet mitt, og valgte favorittmønster mitt blandt disse liljekonvallmønstrene. Jeg valgte å lage et veldig enkelt sjal, med kun et senter og en ytre bord. I senteret brukte jeg liljekonvallmønsteret og så har jeg strikket på en avrundet bord utenpå. Begge mønstrene fant jeg i Nancy Bush's bok "Knitted Laces of Estonia", men du kan også finne dette liljekonvall-mønsteret i Siiri Reimanns bok "The Haapsalu Shawl".

Sjalet er strikket i et garn fra Rowan som heter "Fine Lace". Dette garnet kan du finne på flere garnforetninger i Norge. Det gir et relativt blankt ullsjal som faller tungt rundt skuldrene. Fargen er en nydelig lys violett.

Når du får dreisen på å strikke knopper, er dette ikke av de aller vanskeligste sjalene å strikke, men det har en del spesialmasker som må læres. Mønsteret er også såpass komplekst at det tar litt tid å huske utenat, men det blir veldig pent.

Espalier-sjal

Etter at jeg bestemte meg for å forsøke å skrive en bok om blondestrikkede sjal, oppdaget jeg at de fleste mønstrene jeg hadde laget krevde at man var en litt erfaren blondestrikker. Jeg måtte derfor også lage noen mønstre for nybegynnere.

Jeg gikk gjennom alle bøkene mine for å finne de enkleste mønstrene som var å oppdrive. Jeg fant en definitiv vinner; dette mønsteret fra Barara G. Walkers bokserie ”A treasury of knitting patterns”, som heter "Trellis" (espalier oversatt til norsk). Det eneste du trenger å kunne er å strikke dette sjalet er å strikke to masker sammen i begge retninger (både vanlig og vridd) og kast. Mønsteret består av fire masker i fire omganger, som gjentas. Enklere går det ikke an å gjøre det.

Til den ytre borden har jeg brukt en avrundet bord hentet fra Nancy Bush's bok "Knitted Laces of Estonia". Denne borden krever litt konsentrasjon på mønsteret, men inneholder heller ikke noe mer vanskelig enn å strikke tre rette sammen og kaste.

Sjalet er strikket i ett av de garnene jeg kjøpte i London i høstferien 2011. Det er fra Haiku, heter A-32B silk mohair kusa , og er en nydelig miks av silke og mohair. Jeg hadde ikke så mye garn, siden jeg hadde kjøpt de siste tre nøstene de hadde i denne fargen, så jeg strikket sjalet litt smalt.

 

Dette sjalet er utrolig lett å strikke, og vil forhåpentligvis være en fin introduksjon til blondestrikk. Det er veldig enkelt, men jeg synes likevel det ble ganske rent, luftig og pent. Det drukner ikke i en overdådighet av mønster, som slike sjal har en tendens til å gjøre. Noen ganger er det enkleste også det peneste.

Helleristning på Tweed

Et av mine favorittsteder fra barndommen er en stor stein med 3000 år gamle helleristninger. Den ligger ute på et jorde på Penne på Lista, med utsikt rett ut i havgapet. Det beiter noen sauer på jordene rundt steinen, landskapet er helt flatt og skråner opp mot Nordberg, hvor det står en gammel fallos-bauta. Det er ikke så mange rissninger på steinen; i underkant av ti båter og en del offergroper. Det blåser alltid en kald vind der ute.

Oppe på Nordberg Fort, på åsen over steinen, er det bygget et museum. Der finnes det et lekerom, hvor du kan tegne en negativ av helleristningene basert på reproduksjoner. Jeg må innrømme at det var meg og ikke datteren min som satt og tegnet da vi besøkte museet sist. Tanken var å gi dem til svigerinnen min, som liker å male helleristninger på T-skjorter, men denne gangen fikk jeg brukt for dem selv.

I vår begynnte den lokale garnbutikken min å ta inn nye merker, bl.a. Rowan. De tok inn to typer tweed, og jeg brukte en av dem, som heter Rowan Tweed, i denne jakka. Jeg elsker tweed, men hadde ikke prøvd å strikke i det før. Da jeg stod der i butikke med garnet i hendene fikk jeg følelsen at dette garnet hører hjemme i en cardigan man skal ha på seg når man går tur på Penne.

Så jeg satte meg ned og laget denne jakka. Jeg valgte en litt lang vrangbord, både nederst på bolen og på ermene. Halsen laget jeg slik at den enten kan brukes som krage eller som høy hals, avhengig av været. Jeg var heldig å finne noen treknapper i nøyaktig samme farge som garnet.

Bak på ryggen valgte jeg å brodere et av skipene fra helleristningssteinen på Penne. Broderiene er laget ved å sy konturstign, og mønsteret av båten overførte jeg til jakka ved hjelp av tyll og stoffpen, på samme måte som de bunadsvottene jeg strikket i vår.

Båten så litt ensom ut der den stod, så jeg bestemte meg for å brodere noen bølger og en offergrop til sol. Broderiene er også sydd med Rowan Tweed, i en mørk brunlilla farge som passet bra til den rustrøde bakgrunnen. Så da er det bare å huske å ta med denne jakka neste gang jeg er på besøk på Lista.

Syrin-sjal

Jeg elsker syriner, både blader, bloster og lukt. Når syrinene blomstrer på hytta på Nakholmen (og forsåvidt også på Tåsen hvor jeg bor) blir jeg alltid lett og glad til sins. Så da jeg fant et mønster som lignet på små syrinblomster bestemte jeg meg for å lage et syrin-sjal.

I sjalets senter har jeg brukt mønsteret som ser ut som tusenvis av syrinblomster (desverre litt vanskelig å se av bildene). Dette er et mønster du kan finne i mange bøker, bl.a. i Sharron Millers bok "Heirloom Knitting", hvor mønsteret er kalle "Small leaf". I Sharon Millers bok er mønsteret strikket i ribbestrikk, mens jeg har valgt å strikke det i glattstrikk.

I den indre borden har jeg brukt et Estisk mønster som heter "Lilac leaf", eller syrinblad. Du kan finne dette mønsteret bl.a. i Nancy Bush's bok "Knitted Laces of Estonia", men dette er også et veldig kjent mønster og finnes i flere bøker. Til den ytre borden har jeg brukt en påstrikket avrundet bord som jeg også har funnet i Nancy Bush's bok.

Sjalet er strikket i et garn fra Rowan som heter "Fine Lace". Dette garnet kan du finne på flere garnforetninger i Norge. Det gir et relativt blankt ullsjal som faller tungt rundt skuldrene. Fargen er kanskje litt mørk og ikke rød nok til å være syriner, men det var den fargen som kom nærmest den dype syrinfargen, som er den jeg liker best.

                                                                                 
Dette er et relativt enkelt sjal å strikke. Det er en del forskjellige mønstre å holde styr på, men dersom man passer på å sette merker i arbeidet byr ikke det på noen særlige problemer. Dette er fine mønstre for både nybegynnere og erfarne sjalstrikkere.