Pulsvanter fra Ål i Hallingdal

Da jeg var på besøk hos min far i sommer, skulle jeg vise ham hvilken bunad jeg hadde sydd i vinter. Han dro fram bunadsleksikonnet sitt, som han hadde kjøpt på salg. Han var veldig fornøyd, fordi han hadde fått en bok på kjøpet som hette "Håndplagg til bunader og folkedrakter" av Heidi Fossnes.

Dette viste seg å være en perle av en bok, og jeg forelsket meg umiddelbart. Temaet for boka var å lage håndarbeidsprosjekter av gamle hansker, votter og pulsvanter som ligger rundt på norske museer. Hun har reist rundt og tatt bilder av de gamle håndplaggene, og laget kopier av dem. De fleste av håndplaggene er fra midten til slutten av 1800-tallet, men noen er også eldre.

Mange av disse prosjektene er utrolig vakre, og boka inneholder bilder av både de gamle håndplaggene og den nye kopien. Jeg forelsket meg pladask i flere av dem, bl.a. disse, som er noen pulsvanter fra Ål i Hallingdal. Det står ikke hvor gamle disse hanskene er, men de er å finne på Drammen Museeum.

Mønsteret i boka var lette å følge, men den krever en del forkunnskaper fordi hun ikke bruker tid på å forklare alle teknikkene, bare de mest spesielle. Det var forresten vanskeligere å brodere på strikket stoff enn jeg hadde forestillt meg, men det gikk lettere etter hvert. Den store utfordringen lå i å overføre mønsteret som skulle broderes over på hanskene. I boka foreslås det å sy på frihånd. Jeg tok imidlertid ikke helt sjansen på det, så jeg benyttet en teknikk fra quilting. Her tegnes mønsteret over på tyll-stoff. På grunn av hullene i tyllen, er det bare å følge linjene i mønsteret med en penn, så vil mønsteret bli overført. Det eneste problemet mitt var at alle stoffpennene mine hadde tørket ut, så jeg brukte en vanlig tusjpenn. Det ble litt klinete når jeg skulle brodere (og anbefales derfor ikke), men det gikk bra likevel.

Dette var det første forsøket mitt. Jeg synes de ble veldig fine, så jeg tror nok jeg vil forsøke meg på flere av de andre mønstrene i boka.