Seks små kjøkkenmus

Da vi kjøpte hytta på Nakholmen, trengte den sårt å pusses opp. Det gjalt også gardiner. Gardinene på kjøkkenet var ikke de værste, men de var veldig stygge, så jeg ville lage noen nye.

Så jeg gikke en tur i stoffbutikkene i Strømstad en gang vi besøkte familie i Halden (de har veldig fine stoffbutikker i Strømstad).

På Husquarna-butikken fant jeg to fine kjøkkengardinstoffer. Et rødt med jordbær og ett blått med hviløk, gressløk og andre urter. Jeg endte opp med det blå, siden det gikk bedre med den blå marimekko-duken jeg allerede hadde kjøpt.

Jeg hadde lyst til å lage en litt fin kappe til vinduet; både til pynt og for å hindre innsyn. Jeg fant mønster av seks søte små kjøkkenmus in en bok med korsstingsmønstre bassert på Beatrix Botters bilder. Jeg har brodert fler av mønstrene i denne boka tidligere, blandt annet en skreddermus og Petter kanin. Disse mønstrene er utrolig flotte, og det gjør ingenting om boka er på Fransk. Alt er selvforklarende.

Jeg hadde litt problemer med å ta fine bilder av gardinet på grunn av alt motlyset. Så jeg tok ned kappen for å ta noen bilder. Men jeg klarte ikke å ta et bra bilde av hele gardinet på vinduet. Håper dere kan tilgi meg for det.

Men musene ble fine, og de passer veldig godt inn på kjøkkenet. Jeg må imidlertid innrømme at slike kjøkkenmus er mer koselige i Beatrix Potters bilder enn i virkeligheten.

 

Ny bunad til 17.mai

Da er 17. mai endelig her, og jeg har tatt på meg den nye bunaden. Jeg ble ferdig med den i påsken, men dette er den første gangen jeg har den på. Det føles deilig å endelig være ferdig. Nå er alt på plass, og bunadsprosjektet er offisielt avsluttet.

Det har ikke vært helt uproblematisk å lage denne bunaden. Jeg hadde problemer med at skjorta ble klippet for liten, og det manglet monteringsanvisning til trøya. Men med kyndig hjelp av Fru Storlien gikk det veldig fint.

Jeg må inrømme at den nye skjorten fremdeles er litt liten over skuldrene, men det går greit. Tror ikke jeg gidder sy skjorten en gang til. Den ble ganske fin om jeg må si det selv. Spesielt likte jeg siksakk-broderiene langs oksellaskene (eller skulderlappene), ermkantene og halsåpningen. Den bølgete kanten langs mansjettene og kragen synes jeg også er veldig pen. Jeg valgte å lage en lusestige under regelsen i halsåpningen (se bildet til venstre)selv om det ikke stod i monteringsanvisningen. Jeg viste ikke helt hvordan dette skulle gjøres, men den ble ganske fin likevel.

Trøya gikk mye lettere å montere enn jeg hadde fryktet. Den versjonen de hadde i butikken så veldig vanskelig ut å montere, men de hadde forenklet designet veldig i min versjon. Det gjorde den mye enklere å sette sammen samtidig som den fremdeles sitter pent. Jeg var litt usikker på hvordan vi skulle feste de broderte båndene på ermene, men Barbro (Fru Storlien) kom opp med en fin løsning (se bildet til høyre). Alt i alt ble jeg relativt fornøyd med trøya.

Dette bunadsprosjektet er nok det største jeg noen gang har påtatt meg, men jeg har ikke angret et minutt. Det har tatt mye tid, men jeg har elsket hvert sekund og det har gitt mersmak. Neste bunadsprosjekt blir nok en bunad til min datter. Vi får se hva jeg får gjort i løpet av vinteren.

 

Karniss-sjal

Etter å ha strikket flere ulike sjal, både med Shetlandske og Estiske mønster, fikk jeg lyst til å designe mitt eget sjal. Jeg hadde sett et nydelig mønster, som heter "Ogee lace" i boken "A treasury of knitting patterns", av Barbara G. Walker, som jeg bare måtte lage et sjal av.
 

 Direkte oversatt betyr ogee en karniss, dvs en s-formet kurve. Dette mønsteret, som jeg har døpt om til karniss-mønsteret, danner myke s-formede kurver med en blomst i midten. Jeg måtte gjøre litt om på mønsteret, i og med at mønsteret i boken ikke var symmetrisk, noe jeg ønsket at det skulle være. Det er et meget vakkert mønster, men det krever at man er en erfaren strikker, i og med at det strikkes mønster også på vrangen.

Jeg bare elsket dette mønsteret, og ville at det skulle danne midten av sjalet mitt. Jeg ønsket også at bordene mine skulle ha slike myke linjer. For den indre borden valgte jeg et pote-mønster jeg fant i boken "The Haapsalu Shawl. A knitted Lace Tradition from Estonia", av Siiri Reinmann og Aime Edasi. Til den ytre borden brukte jeg et kjent Shetlandsmotiv som heter "Ocean wave", som jeg fant i boken "Heirloom Knitting" av Sharon Miller.

Jeg har brukt et svært tynnt merinoullgarn fra Gossamer, som jeg har kjøpt fra Sharon Miller's nettbutikk "Heirloom Knitting". Det går rundt  1200 meter på 50 gram. Sjalet ble 110x180 cm og veier 56 gram.

Jeg har lagt ut mønsteret til dette sjalet, og du kan hente det ned gratis her. Du finner link til symbolforklaringer her. For å laste ned fila, gå på "File" og "Download original".

Mønsteret er skrevet ned underveis, og skrevet inn på PC-en etter at sjalet er ferdig strikket. Det er derfor mulig at det har sneket seg inn noen feil underveis. Siden dette er mitt første mønster, er det også mulig at jeg har glemt å forklare noen overganger, eller at noen av dem er litt dårlig forklart. Håper at dere har tålmodighet med meg, og at det skal være mulig å følge opprskriften med litt velvilje. Har dere problemer, si fra, så skal jeg hjelpe så godt jeg kan.

En undervannsdrøm

Vi kjøpte en hytte på nakholmen, i indre Oslofjord, våren 2009. Den var litt nedslitt og var bare på 37m2, men hadde en veldig fin romløsning. En av de smarte løsningene var en sovealkove bak et gardin i gangen. Gardinet som hang der var imidlertid litt tungt og trist, så jeg hadde lyst til å quilte et fint forheng foran denne sovealkoven.

Det temaet jeg valgte for teppet var "En undervannsdrøm". Teppet er basert på et stort stykke baksidestoff, og teppet måler 210x190cm. Teppet er applikert med fisker, skilpadder, skjell, sjøstjerner, koraller og ulike tang og tarer. Målsetningen er at teppet skulle bli tilstrekkelig tykt slik at det blir mørkt nok til å sove bak.

Jeg har hatt gleden av å snorkle med havskilpadder to ganger, og det er en fantastisk opplevelse. Den siste gangen snorklet jeg med datteren min, som skulle sove i alkoven. Jeg ønsket derfor å ha skilpadder på teppet. Jeg fant et fint mønster med applikasjone av skilpadder og tang som heter "Follow me", og er fra Carol. Det andre hovedkilden til applikasjonene av koraller og de gule og sorte fiskene er et mønster som heter "Dolphin Bay" fra Cornelia W. Carpenter.

I tillegg var jeg på nettet og fant bilder av ulike fisker, og laget mine egne applikasjonsmønstre av dem. Jeg har en spesiell forkjerlighet for klovnfisker. Så jeg måtte jo ha med noen av dem. I tillegg laget jeg noen kirurger og andre fisker som jeg fant bilder av på nettet. Nedenfor har jeg tatt noen bilder av de ulike fiskene.

Jeg er spesielt begeistret for skilpaddene, som er hovedmotivet i "Follow Me". I det opprinnelige motivet ser skilpadden i forgrunnen tilbake på de andre skilpaddene, som om den ber dem om å følge etter. Jeg har imidlertid forsøkt å få skilpadden i forgrunnen til å se på fiskene på bunnen. Nedenfor følger noen bilder av de ulike skilpaddene.

Teppet henger i en smal gang, og det var litt vanskelig å ta et oversiktsbilde av hele teppet. Jeg har imidlertid forsøkt. Setter du sammen de to bildene under, får du en viss oversikt.

 

Teppet fungerer aldeles utmerket, og ingen kan se at det er en sovealkove bak det. Det gir også masse farger og fin stemning til hytta. 

Mini-Iulie

Dette er Mini-Iulie. Hun elsker å være ute i naturen, og gå lange turer på ski og i fjellet. Hun er svært opptatt av spørsmål rundt biodiversitet, og forsøker å få folk til å være føre var når det gjelder genmodifiserte produkter. Hun jobber også aktivt med naturindeksen, for å sikre politikerne et verktøy til å vurdere hvor det er mest viktig å sette inn innsatsen. Her vurderer hun naturindeksen i en genmodifisert kornåker. Iulie liker også å kle seg fargerikt, og favorittfargen hennes er sjøgrønt.

Mini-Iulie er en modifikasjon av Beth Webbers dukke "Mini Free Spirit", som du kan finne gratis mønster til på bloggen hennes "By hook by hand". Håret hennes er laget ved å hekle noen store krøller i Faerytail fra Du store alpakka for underhåret, og dekket dem med et englehår jeg fant på hobbybutikken rett over gata fra jobben min. Desverre hadde de opphørssalg denne uken, så da må jeg gå lengre for å finne vatt til fyll og perler til smykker. Halsekjedet er også kjøpt på denne butikken.

Sjalet hennes er heklet med en sjøgrønn quiltetråd av Egyptisk bomull, som heter King Tut. Drakten er heklet i et standard blankt heklegarn nr 10, som heter Sissy 10. Øynene hennes er kjøpt på en amerikansk nettbutikk som heter Suncatcher eyes.

Kornåkeren er et knyttet teppe på en strammei. Det gule garnet er Fritidsgarn fra Sandnes garn og det grønne garnet er Pt3 fra Per Tryving

Sommerfuglen heter Anthocharis Cardamines Aurora (se bilde til høyre), og er heklet i et bomullsgarn som heter Solberg, som jeg fant på Berninabutikken i Oslo. Møsteret kan du finne i boka "100 Flowers to Knit and Crochet".

Denne dukken skal gis til Iulie, som er en kollega av meg som fylte 55 i mars (se bildet til venstre). Håper de trives godt sammen.

Mini-Chathrine

Dette er Mini-Cathrine. Hun er svært aktiv, og en av hennes favoritthobbyer er å kite. Både på snø og på vann, men i dag kiter hun på vannet. På tross av at hun ikke er en ungdom lengre, velger hun å bruke fritiden sin sammen med (i hovedak) unge spreke menn i 20-årene, mye til de ande Mini-Me-enes store forundring.

Vannet er laget ved hjelp av Catharine wheel stitch (se her for en instruksjon av hvordan man hekler dette mønsteret). Dette mønsteret gir en ujevn overflate som minner om små bølger. Håret hennes er laget av et flossete garn, på samme måte som Mini-Annegrete. Øynene hennes er kjøpt på en amerikansk nettbutikk som heter Suncatcher eyes.

Kiten er heklet i to lag med vatt i midten og piperensere langs kantene. På den måten er det mulig å forme den slik at det ser ut som den er fylt med luft og blåser i vinden. Kitebrettet er vattert med vanlig quiltevatt, og sydd fast i vannet med et stativ inne i seg.

Mini-Cathrine er som de andre Mini-Me-dukkene mine en versjon av Beth Webbers dukke "Mini Free Spirit". Du kan finne gratis mønstre til denne og mange andre fine dukker på bloggen hennes "By hook by hand". Mini-Cathrine skal gis til en kollega av meg (se bilde til venstre) på hennes 48-årsdag nå før påske.

Irsk hekling

En gang jeg kikket litt på favorittbloggene mine så jeg en link til arbeider laget av irsk hekling (direkte oversatt fra Irish chrochet som det heter på engelsk). Disse arbeidene var utrolig vakre, og jeg bare måtte prøve.

Jeg begynte å lete rundt på nettet etter mønstre og garn. Det var rett og slett litt vanskelig å finne. Jeg fant en del gamle mønsterhefter, som er trykt opp igjen. Jeg bestilte en del bøker og hefter. Problemet er at alle disse mønstrene bare heter Irish Crochet, så da de kom i posten viste det seg at jeg hadde kjøpt flere eksemplarer av to hefter (pluss en del andre i tillegg), som er en reprint av et mønster som ble utgitt på Precilla i 1909. Jeg endte opp med å kjøpe disse to heftene både elektronisk (se her for en link), som separate hefter (husker ikke helt hvor jeg fant dem) og som en bok hvor begge heftene er slått sammen (se her for en link).

Disse to heftene inneholdt imidlertid svært mange vakre motiver, og overgikk de andre mønstrene en høy gang (alle bildene her er heklet etter mønstre fra det første av disse to heftene). Dette er fine mønstre å starte med. Relativt enkle instruksjoner og gode (og vakre) illustrasjoner. Vær imidlertid oppmerksom på at de har litt annen notasjon i dette heftet enn det som er vanlig i moderne engelske mønstre. En fastmaske kalle f.eks. double crochet her, mens den vanligvis kalles en single crochet i moderne mønstre. Det er derfor lurt å gå gjennom de sidene som forklarer hvordan de ulike maskene gjøres, selv om du er en erfaren hekler.

Som ellers når jeg har forsøkt å lage blonder (enten strikkede eller heklede), hadde jeg problemer med å finne tynt nok garn. I boka står det at man skal bruke tykkelse 100 (som er tynt som en sytråd). Noe sånn fant jeg ikke i butikken. Det tynneste garnet de hadde der var 10, som ble altfor tykt. Jeg forsøkte å finne så tynnt garn på nettet, men det var også vanskelig. Det fantes som bestillingsvare på noen nettbutikker, men da bare i hvit. Det tynneste garnet jeg fant (på lager) var 30, og det hadde de også bare i hvit. Det tynneste garnet jeg fant i farger var 20, og det er bare noen få produsenter som produserer dette i farger. En fin nettbutikk for å finne slikt tynnt garn er Royal Yarns. De har svært godt utvalg i mange tykkelser og produsenter.

Siden det var vanskelig å finne så tynnt garn i farger, bestemte jeg meg for å starte i garn nr 10 (for å øve meg litt), og så forsøke å hekle med quiltetrådene mine etterpå. De er av bommul og i mange fine farger. Bildene med hvite blomster er heklet med garn nr 10, og de med farger er heklet i sytråd (Yli quiltetråd). Det gikk greit å hekle med sytråd med nål på 0,6 mm. Det var litt kronglete i begynnelsen, men etter hvert gikk det helt greit. Jeg forsøkte imidlertid å hekle med tynnere sytråd enn quiltetrådene min (som egentlig er ganske tykk til å være sytråd), og det var svært vanskelig. Forskjellen i størrelse mellom å hekle med garn nr 10 og sytråd kan du se på bildet til venstre. Begge blomstene er heklet med det samme mønsteret, men den orange blomsten er heklet med sytråd.

De motivene som er heklet med sytråd skal jeg bruke til å pynte et etui jeg skal lage for å oppbevare heklenålene mine. Hva jeg skal bruke de andre motivene til vet jeg ikke, men kanskje en quiltet veske til å frakte hekletøy i ville vært fint. De er ikke ferdig enda. For å lage en ekte irsk blonde, må man ha flere slike motiver, og frihåndshekle dem til rette størrelsen, med ulike former for nettingmønstre mellom. Se her og her for illustrasjoner av hvordan dette kan gjøres. Gleder og gruer meg litt til å forsøke meg på det. Blir det vellykket, planlegger jeg å forsøke å lage en sommerkjole til datteren min.

Mini-Elise

Den første MiniMe-en jeg laget var Mini-Elise. Hun var en gave til min datter Elise på 9-årsdag hennes. Hun er laget basert på Beth Webbers dukke Free Spirit. Klærne er også basert på mønstre til denne dukken, som du kan finne på Beth Webbers blogg "By hock by hand".

Jeg forsøkte å få dukken til å ligne på min datter Elise (se nederste bilde), med blå øyne og blondt hår. Siden det var den første jeg laget, ble nok ikke likheten like bra som jeg skulle ønske. Jeg synes likevel hun hører med i samlingen, i og med at det var denne dukken som gav meg inspirasjonen til å lage MiniMe-serien.

Kronprins Gustav-Adolfs sjal

Dette sjalet ble gitt til dengang kronpris Gustav-Adolf av Sverige da han besøkte Estland i 1936. Mønsteret er en kopi basert på bilder av sjalet, som ble designet og strikket Mrs. Valdeman. Dette er et nydelig sjal, med et veldig enkelt, men vakkert rutemønster i midtpartiet og store stjerner langs den indre borden. Mønsteret har jeg funnet i Nancy Bushes bok "Knitted Laces of Estonia", som er en aldeles nydelig bok. En fin nybegynnerbok dersom man aldri har strikket slike sjal før, men også noe for mer drevne strikkere, siden de fleste av mønstrene i boka er aldeles fantastiske.

Jeg har strikket sjalet i et svært tynt merinoullgarn som heter "Fine Merino", som jeg kjøpte på en amerikansk nettbutikk som heter "Purl Soho". Der har de et godt utvalg i tynne garntyper i ulike typer fibre; mest ull, men også silke, lin og bambus.

Sjalet er 95x95 cm, og veier bare 42g. I etterpåklokskapens navn tror jeg sjalet ville blitt litt finere med et litt tykkere garn, både fordi det da ville blitt større, fallt litt tyngre og fordi knuppene hadde kommet bedre til sin rett. Når det kommer til stykket er slikt tynt garn nok penest til mønstre uten knopper.

Sjalet har ligget ferdig strikket nesten et år. Det har ligget på et lite bord sammen med et annet sjal og ventet på å bli blokket ut. Da jeg tok det frem, fikk jeg sjokk. Det hadde vært en liten mus å gnaget hull i det. Hver høst når frosten kommer pleier musene å komme inn fra skogen for å finne mat og varme inne i huset. Da begynner den årlige musejakta. I år hadde musen altså klart å komme seg inn på stua og graget hull i sjalet mitt. Til min store lettelse klarte jeg å lappe hullet slik at det ikke rakner mer. Dersom man ser nøye etter, ser man at sjalet ikke er like pent på to punkter, men da må man se nøye etter. Jeg satser på at dersom jeg ikke forteller om dette, er det ingen som vil legge merke til det.

Petter Kanin

Da er Petter Kanin endelig ferdig. Jeg begynte på ham for over ett år siden, men han har ligget halvferdig en lang stund. Men nå som bunadsprosjektet nesten er i boks, benyttet jeg anledningen til å ferdigstille diverse ting, deriblandt Petter.

Han er favoritten min fra boka "Le Monde de Beatrix Potter", og det sier ikke lite. Denne boka er full av aldeles nydelige korstingsbroderier av Beatrix Potters bilder. Jeg har allerede brodert flere mus, blandt annet en skreddermus og mange små kjøkkenmus, som jeg broderte til en gardinkappe til kjøkkenvinduet på hytta. Dersom du bare skal ha en bok med korstingsbroderier, og liker Beatrix Potter, er dette absolutt boka for deg.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre med Petter enda. Trolig blir han en del av en quiltet veske. Vi får se.