Florlett syrinbladsjal

Jeg har vært mye på Amazon.com for å finne gode håndarbeidsbøker. En gang jeg lette etter bøker om heklede blondekanter, kom jeg over en fantastisk bok om den Estiske tradisjonen med strikking av blondesjal (her er en link til boka). Boken inneholdt mange aldeles fantastiske mønstre, samtidig som den fortalte historien om de Estiske husmødrene som strikket sjal hele vinteren for å selge dem til rike Svenske og Russiske turister som kom på badeferie på midten av 1800-tallet. Det er også knyttet en historie til flere av sjalene i boka, og den er leseverdig på flere plan.

Jeg bestemte meg for å lage ett av sjalene til min svigerinne i bursdaggave. Jeg valgte et sjal hvor hovedmotivet er syrinblader, med en blondekant i begge ender. Jeg hadde store problemer med å finne tynnt nok garn. Det må gå over 1000m per 100g. Jeg fant ingen norske garnprodusenter som lager så tynnt garn. Etter mye leting fant jeg et Italiensk mohair-garn på Husfliden (Plumet) som var tilstrekkelig tynt. Det var litt tungvindt å strikke blonder i mohair-garn, men det ble en fin effekt. Det gjorde sjalet lunere, og det passer bra for de litt kjølige vårdagene hvor man trenger å pynte seg.

En morsom detalj med disse sjalene er hvordan man blokker ut mønsteret etter at man er ferdig med å strikke. Man vasker sjalet forsiktig, og spenner det ut over en stor treramme slik at det tørker i spenn. Det gjør at mønsteret blir tydelig, og at sjalet får en jevn størrelse uavhengig av om strekken i de ulike mønstrene som er brukt varierer. Det var en liten utfordring å lage denne rammen, men med noen lekter, en pussemaskin, messingspikre og en hammer gikk det bra. Det stod relativt greie instruksjoner i boka. Denne måten å strekke ut sjalet gir en fin effekt i kantene, hvor man får bølger der hvor sjalet er hektet inn på spikrene langs rammen.